Sammendrag: Many scientific disciplines strive to identify with the term Evidence-Based. In other words, those within the discipline seek to compile interventions and findings with the strongest, current, and best evidence available to guide decision making. Behavior analysis has also attempted to establish and share evidence-based practices. The presence and quality of data within behavior analytic-scholarly publications drive the evidence-base process. The current presentation will examine instances of and the presentation quality of data within the field of behavior analysis. Instances of data involve the amount of space the field dedicates to data tables and graphics. Presentation quality entails the construction/display of time series graphics, a behavior analytic prime driver. A discussion of the findings center on the establishment of a behavior-analytic evidence base on potentially faulty evidence.

Sammendrag: The analysis of graphic data in single case designs serves as the primary means for judging the significance of results. Many sources both within and outside behavior analysis provide guidelines for the visual analysis of graphed time series data. Following a compiling of the rules of visual analysis, the current talk will focus on the results of a survey of within condition analyses within behavior analytic journals. The results found a majority of articles used very few within condition analytic tactics. When used, researchers tended to rely on level rather than trend, variability, or number of data points per condition. The discussion covers adherence to graphical analysis guidelines and the subjective nature of qualitative descriptors.

Sammendrag: Sammendrag er ikke tilgjengelig

Sammendrag: I likhet med andre forståelses- og praksisformer har også atferdsanalysen sitt eget begrepsapparat. For å kunne utvikle faget teoretisk og praktisk har vi behov for et fagspråk som er såpass presist at vi kan forstå hverandre. Foredraget er et tilbud til kursdeltakere som er ukjent med det atferdsanalytiske begrepsapparatet, men vil også være interessant for de som ønsker å få en repetisjon av grunnleggende begreper og prinsipper. Det vil legges opp til å eksemplifisere begrepsapparetet med gjenkjennelige situasjoner fra eget arbeid og fritid.

Denne workshopen har også blitt avholdt på tidligere NAFO-seminar. Den har ingen begrensninger i deltakerantall

Sammendrag: Språk og ord kan tilsynelatende virke enkle, men i atferdsanalytisk og vitenskapelig tradisjon jobbes det mye med presisjon og operasjonalisering. Dette symposiet vil ta for seg noen av begrepene vi møter i vårt fag, og drøfter praktiske og teoretiske aspekter ved de enkelte begrepene.

Til glede for dere atferdsanalytikere har jeg samlet noen bidragsytere som tar utfordringen det er å dvele litt ekstra ved begreper. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.

Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske og kliniske implikasjoner. Det settes av ca. 20 minutter til hvert innlegg, og tid til noen få spørsmål eller kommentarer på slutten av hvert innlegg.

Sammendrag: En gjennomgang av de primære verbale operanter utformet av Skinner i 1957, og videreforedlet av Jack Michael på 80-90-tallet. Mand, Tact, Intraverbal, Duplic og Kodic.

Sammendrag: Generalisering er definert av Stokes & Baer som «tilfeller av relevant adferd som forekommer under forskjellige, ikke-trente betingelser (Stokes & Baer, 1977, S. 350). Generalisering refererer med andre ord til når relevant trent adferd, forekommer i betingelser hvor de ikke er blitt eksplisitt trent. Dette medfører at uten generalisering ville det vært nødvendig å trene all mulig adferd i alle potensielle betingelser. Signifikansen ved implementasjonen av generalisering i anvendt adferdsanalyse er dermed ubeskrivelig. Det er i nyere tid utviklet mange gode metoder for å programmere for generalisering, og i denne presentasjonen vil de vanligste metodene bli lagt til rette for og gjennomgått.

Sammendrag: Ekstinksjon omtales som en prosedyre hvor atferd som tidligere er forsterket ikke lenger forsterkes, og som resulterer i en reduksjon av denne atferden i framtiden. Dette er en kjent definisjon på ekstinksjon og det advares ofte om den midlertidige økningen av atferden som kan forekomme før utslokking (burst). Oppsiktsvekkende er det at det finnes svært få dokumenterte studier av ekstinksjonseffekter i anvendte settinger! Det er derimot mindre kjent og diskutert at ekstinksjon har andre effekter – som å generer annen eller «ny» atferd i tillegg til eliminering av atferd. Mest kjent er kanskje utilsiktede økte forekomster av «frustrasjonsatferd» som også omtales som ekstinksjonsindusert aggresjon. Responsgenerering som ekstinksjonsindusert variability, resurgence og novel behavior er mindre kjent. Innlegget vil redegjøre for disse fenomenene, foreslå norske begreper og vise til egen og andres forskning på området. Ingen av disse effektene er særlig permanente men de har allikevel stor betydning i anvendte settinger og bør derfor gjøres mer kjent for de som foreslår og de som praktiserer ekstinksjonsbaserte prosedyrer i sitt kliniske arbeid.

Sammendrag: Atferdsaktivering er en samlebetegnelse på atferdsorientert behandling av depresjon. Målet med slik behandling er å løse problemer som hindrer personens tilgang til positiv forsterkning. Dette gjøres gjennom å øke personens engasjement i adaptive aktiviteter samtidig som engasjementet i aktiviteter som opprettholdes eller økes av negativ forsterkning reduseres. I de fleste tilfeller er pasienten aktivt deltakende i utformingen, og velger sine aktiviteter selv. Ikke alle er i stand til dette og i noen tilfeller må helsepersonell bistå med å finne frem til adaptive aktiviteter for den enkelte, og samtidig gå aktivt inn for å aktivisere personen. Kan det kalles fremdeles kalles atferdsaktivering? Eller bør man i noen tilfeller tilpasse begrepsbruken noe?

Sammendrag: In order to measure, or record, behavior, one has to observe it by way of ones senses, often directly and continously. This is virtually impossible for several main reasons. First, attention is never complete, and features even of simple behaviors will be missing. Second, measuring will always be delayed, and impaired by memory decay. Third, observation is rule governed behavior, and the individual and imperfect nature of language means that there will never be a perfect correspondance between what one tries to observe, or record, and actual observation, or recording. These caveats apply mostly to ongoing behavior. To some extent, a solution is to focus on products of behavior, which can be done more objectively. Practical consequences of these claims are discussed.

Sammendrag: Det framheves ofte at atferdsanalyse er opptatt av «ytre atferd», og knapt av tanker og følelser, eller det som atferdsanalytikere kaller «private hendelser». Noen vet knapt at atferdsanalyse i høyeste grad er interessert i slike fenomener. Spørsmålet er om, og eventuelt hvordan, de kan være årsaker til atferd. Forelesningen vil gå gjennom atferdsanalysens syn på det som skjer «inni oss», hvordan det kan være årsak til atferd, og hvordan atferdsanalyse i så måte skiller seg fra andre psykologiske retninger.

Sammendrag: Vi tar utgangspunkt i artikkelen "On Misconceptions About Behavior Analysis Among University Students and Teachers" (Arntzen, Løkke, Løkke & Eilertsen, The Psychological Record 60(2):325-336 March 2010). Med misforståelsene i denne artikkelen som utgangspunkt, har vi lest og analysert litteraturen og innlegg i offentlige medier om autisme og nevrodiversitet. Hovedhypotesen er at denne diskursen preges av mange misforståelser og vrangforestillinger om atferdsanalyse. Et eksempel er retorikken brukt av Facebooksiden "Autistics and Allies Against ABA Ireland" som skriver at "ABA is abuse against Autistics" og lignende. Vi presenterer noen av misforståelsene og noen mulig løsninger som gjør at personer som er opptatt av autisme kan få en balansert fremstilling av atferdsanalyse.

Sammendrag: Pathological Demand Avoidance, eller PDA, er et populært begrep innenfor autismefeltet. De tidligste studiene om PDA ble publisert på 2000-tallet. PDA omtales som en tilstand og antas å være en vanlig tilleggsvanske ved, eller en del av, Autismespekterforstyrrelser. Hverken DSM-5 eller ICD-11 har inkludert PDA som selvstendig diagnose, men flere lekfolk og fagpersoner mener PDA burde vært inkludert som selvstendig diagnose. Årsaken til atferdene omtales som en indre patologisk tilstand eller et syndrom. Vår påstand er at PDA etableres som både en mentalistisk og sirkulær forklaring. Vårt utgangspunkt er at atferdene som omtales som PDA kan forklares som et læringsfenomen, og at en atferdsanalytisk forklaringsmodell bidrar til en mer positiv prognose og tilgjengelig atferdsanalytisk behandling.

Sammendrag: Nudging blir stadig beskrevet som en samfunnsøkonomisk mirakelkur hvor staten kan omgå dilemmaer rundt individets frihet og samfunnsstyring. Ettersom nudging innebærer miljøendringer for å sannsynliggjøre enkelte valg fremfor andre, har det naturligvis også meldt seg en sammenligning med anvendt atferdsanalyse. Vi argumenterer for at det er skiller mellom nudging og anvendt atferdsanalyse, og konkluderer med at det er metodologisk, etisk, og ontologisk problematiske elementer ved nudging-programmene. Elementer som atferdsanalytikere bør være kritiske til. Vi hevder at disse elementene står i kontrast til sentrale deler av anvendt atferdsanalyse og behaviorisme. Her vil vi fokusere på nudgernes begrep om gjennomsnittsmennesker, gjennomsnittspreferanser og rasjonelle aktører, og hvordan disse står i kontrast til reelle individer, reelle individers preferanser, og forholdet mellom rasjonalitet og autonomi.

Sammendrag: Presentasjonen vil dreie seg om ulike aspekter ved forholdet mellom hva som blir sagt og hva som faktisk blir gjort. Dette forholdet vedrørende flere dimensjoner ved atferdsanalyse, ikke minst den teoretiske og den anvendte dimensjonen. Vi vil presentere resultater fra en litteraturoversikt fra ulike databaser (som PsycINFO) over hvordan relasjonen mellom det som sies og det som gjøres har blitt studert. Vi vil også diskutere noen av de mekanismene som ligger til grunn for hvorfor det ofte ikke er en korrespondanse mellom det som blir sagt og det som blir gjort. Avslutningsvis vil vi presentere viktige forskningsspørsmål basert på eksisterende empiri.

Sammendrag: I discuss the parallels and possible synergies between reinforcement learning in machine learning and artificial intelligence, and operant conditioning in behavior analysis. Some attention is also given to related concepts in behavioral neuroscience. Reinforcement learning plays a very prominent role in recent advances within artificial general intelligence. The question of whether machine learning sheds new light on old debates between behavior analysis and other parts of psychology is addressed. Simultaneously the related topic of what value empirical findings within machine learning can have to behavior analysis is discussed.

Sammendrag: Evolutionary psychology (EP) proposes that human behavior is governed by a large toolbox of modular, domain-specific Darwinian adaptations. These evolved as a function of addressing specific adaptive problems in the human evolutionary past. This perspective holds some promise when combined with a consideration of domain-general Darwinian adaptations and sets of adaptations like operant and social learning that evolved as a function of solving more novel, unknown and general adaptive problems. However, belonging to a cognitive paradigm, EP still retains a mentalistic and computationalistic account even as it emphasizes domain-specific adaptations almost exclusively. In some important respects, thus, the ghost in the machine may well have been replaced by many little baby ghosts in the machine rather than sound concepts of a natural behavioral science. Weaknesses and strengths of this approach are assessed from a standpoint of interdisciplinary behavioral science.

Sammendrag: This conceptual analysis offers an account of the practice of dog keeping by translating it into the selection-by-consequences framework (Skinner, 1981). To that aim, the notions of interlocking behavioural contingencies, meta-contingencies, and verbal behaviour are emphasized. First, the origins of cooperation of early humans (i.e., hunter-gatherers) and dogs are discussed considering the three levels of selection (natural, behavioural and cultural). Implications from this historical account to modern-day dog owning are presented (e.g., artificial selection of dogs). Second, the subsequent cultural practice of dog owning in its various forms (e.g., human-dog interactions) is explored. Finally, the question why dog keeping has sustained over millennia as a cultural practice is addressed by means of verbal behaviour (e.g., rulegoverned and contingency-shaped behaviour).

Sammendrag: In general, scientific measurement is considered to be only an estimate of the phenomenon studied and the goal of any investigation is to arrive at the most accurate measure possible. Still, any experiment containing measurement errors risks misleading theory, the direction of future investigations, and science-based practice. For these reasons avoiding such errors should be of core interest for any science. Questions about the validity of behavioral data are relatively rare in behavior analysis compared to other branches of psychology. This is often related to the fact that many behavior analytic studies find a way to measure the behavior of interest directly and thereby reduce the influence of errors related to whether the units in an experiment represent the higher-order concept in a meaningful way. Nevertheless, choices made with regards to measurement procedures might yield unwarranted or invalid representation of the behavior and such issues cannot be denied on the basis of direct measurements. In addition, some studies will have to rely solely or in part, on indirect measures, for example because of limited resources or because of the nature of the phenomenon of interest. In such cases concept validity should be a central part in the planning, implementation and evaluation of the study. Finally, accuracy, reliability and believability as important indicators of trustworthy measurement will be accounted for. Some examples of assessment of these issues will be presented and their relative contribution to the quality of behavioral measurement will be discussed.

Sammendrag: Many measurements in science reflect arbitrary constructs. This works elegantly when the construct represents a physical property in nature or when unified definitions exist, as seen in e.g. mathematics or physics. By contrast, abstract social constructs are often not universally defined, even if they are universally understood. Concepts such as “culture”, “intelligence”, even “behaviour”, are ultimately arbitrary words created by humans to label or categorize a fleeting concept or a collection of units. This raises a question: if a concept is man-made, without reflecting a real property in nature, how can it be operationalized and quantifiably measured? This has profound impact on scientific testing: concepts such as culture can arguably not be measured if there is no pre-existing agreement on its definition, although we can accept varied operationalizations. The language trap of social constructionism gives importance to arbitrary and hypothetical constructs, which questions the validity of any concept we choose to measure before an experiment even begins. Even if a concept is testable, how can we begin to measure it when no true definition exists? This issue will be addressed and discussed.

Sammendrag: Empirical observation and measurement are defining features not only of the natural sciences, but also of the social sciences, including psychology. In contrast, many, if not most, of the terms we use to describe and explain humans and their activities in our everyday language involve concepts that are unobserved and/or unobservable and therefore never measured. Some academic communities propose there is a close relationship between our everyday language and the possibility of understanding ourselves and assume that little of interest can be revealed by quantitatively measuring humans or human behavior. Consequently, a comprehensive scientific understanding of humans is unlikely. For academic communities that are open to attempts to measure and scientifically understand humans and human behavior, one strategy has been take ideas and concepts from our everyday language and claim to study them indirectly through measurable events such as environmental stimuli, behavior and neurological activity. Another approach has been to do away with the terms from everyday language altogether and let relationships between measurable aspects of the physical world define the concepts of a science of humans and human behavior. The current paper will further describe the three approaches outlined, discuss them in light of the proposal that measurement is a defining part of science, and present some challenges for each approach.

Sammendrag: Covert behaviors – such as thoughts and emotions – are a central component of emotional disorders. Distressing covert behaviors are typical behavioral excesses in emotional disorders, and thus common target behaviors. As operational definitions are a core element of behavioral treatment, assessment of covert target behaviors using self-reported or indirect measures are necessary. Clinically, indirect functional assessments are widely used and is a central component of most behavioral treatments of emotional disorders. Even so, limited evidence exist on these procedures in clinical behavior analysis. This talk will use Behavioral Activation treatment for Depression as a base for examining overt and covert behavior. As indirect functional assessments are necessary in clinical behavior analysis, we need more knowledge regarding both methodological and clinical limitations and opportunities of the assessment. Finally, we will discuss if standard functional assessment procedures are feasible for assessing covert behavior, and if technological improvements – such as smartphone-based assessment – can enhance validity.

Sammendrag: The question of measurement and measurability has been key issues since the early childhood of the science of human behavior. In our daily work as practitioners, however, the issue is more often a question of how to measure a concept than whether or not it is measurable. This frequently boils down to the operations of 1) breaking down everyday events, concepts, or hypothetical constructs into measurable units and 2) finding an appropriate way of measuring these elements. In doing so, we risk missing out on some aspect of what we investigate, or we risk measuring irrelevant features. Our main targets are often “improved quality of life”, “higher level of inclusion” and avoiding traditionally immeasurable criteria such as happiness, affection, satisfaction et cetera seems difficult.
The issue of measurability will be discussed within the frame of early intensive behavioral intervention, taking into account a variety of possibilities and limitations this frame provides.

Sammendrag: Quality is an important aspect of many behavioral events. The term “ high quality” alludes to normative parts of how something is or should be, how we perceive something to be when it is according to desire. High degree of quality is a description of something good. Whenever quality is being used in relation to description of behavioral interventions, we have some clear guidelines in Baer et al (1968). These guidelines are clear to the extent that they prescribe a methodology to support quantitative aspects of the different dimensions of applied behavior analytic work. This framework does, however, not dictate the measures of quality in behavioral interventions. Whenever behavioral treatments are implemented, quality of the treatment should be measured whenever possible.