Program, dag 1

Tirsdag 30. oktober 16:00 - 19:00

Programmet på dag 1 var felles for alle konferansedeltakerne. På dag to ble det arrangert to separate forelesningsrekker.

 


 

Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet.

Kathrine Haggag, overlege avd for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål

Sammendrag:

Demens defineres som svikt i flere høyere kortikale funksjoner og ADL funksjoner med varighet over 6 måneder (ICD-10).
Demens er et klinisk bilde med nedsatt hukommelse som kan ha mange ulike årsaker. Flere av disse kan behandles. Derfor er det viktig å gjøre en tilstrekkelig utredning inklusive legeundersøkelse for å utelukke somatiske eller nevropsykiatriske årsaker (eksempel hypothyreose, epilepsi, subduralt hematom, depresjon).

Utredningen omfatter sykehistorie inklusive beskrivelse av pasientens typiske væremåte.
Når det gjelder den aktuelle problemstillingen: Har det skjedd funksjonstap som gir mistanke om demens? I hvor lang tid har funksjonstapet vart? Går det stort sett nedover eller både opp og ned på lengre sikt? Nedsatt hukommelse? Tap av praktiske ferdigheter? Tap av interesser? Forvirring? Dårligere språk? Humørforandringer? Atferdsendring?
Har det vært endringer i helsetilstanden, inkludert naturlige funksjoner, i senere tid? Nyoppstått inkontinens? Søvnforstyrrelser? Nyoppstått epilepsi? Mistanke om svekkelse av syn eller hørsel? Hvilke medikamenter bruker pasienten?
Klinisk undersøkelse; somatisk, nevrologisk og psykiatrisk vurdering.
CT caput, blodprøver, ev EEG.
Kartlegging med standardiserte screeningverktøy

Pdf-icon


 

Demens hos personer med tidlig ervervede eller medfødte hjerneskader.

Knut Ove Solberg, psykolog ved Enhet for voksenhabilitering Sykehuset Telemark

Sammendrag:

Levealderen for personer med funksjonshemning generelt og personer med utviklingshemning spesielt har vært stigende de siste ti årene. Lengre levealder øker risikoen for aldersrelaterte sykdommer deriblant demens sykdommer. Forståelse av hvilke utfordringer dette vil medføre for samfunn, familier og enkelt individer vil være vesentlig for å sikre faglig forsvarlig tjenesteyting og en god alderdom for personer med funksjonshemninger. Forelesningen vil gjennomgå siste års forskning på området og fokuser på utfordringer både i forhold til forekomst, forståelse, utrening samt behandling og tiltak. Det vil særlig fokuseres på følgende problemstillinger. Er vår demensforståelse, diagnosekriterier godt egnet for denne gruppen? Hvordan arter ulike demenssykdommer seg hos personer med en allerede dysfunksjonell hjerne og hvordan kan man differensiere mellom en "normal" aldring og en sykdomsrelatert utvikling? Er det f. eks meningsfullt å bruke en demensbetegnelse på svakere fungerende personer med utviklingshemning og hvilken praktisk betydning vil det få? Hvilke forskjeller ser man i atferdsendringer knyttet til grad av utviklingshemning? Hvor stor forekomst er det av demenssykdommer hos personer med funksjonshemning og utviklingshemning og hva kan vi forvente oss i årene fremover? Hvilke grupper bør man et særlig fokus på? Er det noe entydig mønster i demensutvikling uavhengig av etiologisk grunndiagnose og hvilke evt. typiske adferdsendringer ser man ved demens hos personer med utviklingshemning. Det vil avslutningsvis sies noe generelt om kartlegging og diagnostikk samt ikke farmakologisk behandling av demens hos personer med funksjonshemninger.

Pdf-icon


 

Hukommelse og Glemsel: Fokus på Atferdsanalytisk Forskning på Demens

Erik Arntzen, Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hanna Steinunn Steingrimsdottir, Stipendiat, Høgskolen i Oslo og Akershus

Sammendrag:

Presentasjonen vil diskutere ulike teoretisk syn på hukommelse og glemsel. Empiriske funn vil bli presentert. Kognitiv psykologi har arbeidet over en årrekke med ulike hukommelsesmodeller og forsket på det som omtales som forskjellige former for hukommelse. Atferdsanalytisk forskning på dette området har etter hvert økt i omfang og presentasjon vil inneholde oversikt over resultatene fra denne forskningen. Atferdsanalytisk bidrag kan blant annet være en mer molekylær analyse av variabler som påvirker det som tradisjonelt har blitt betegnet som hukommelse.
Ettersom ett av kjennetegnene ved demens er svekket hukommelse, er resultatene fra denne forskningen relevant både i forhold til analyse av variabler som påvirker hukommelse og tilrettelegging av betingelser slik at pasienter med demens vil kunne få økt livskvalitet.

Materialet fra denne forelesningen skal publiseres i forskningssammenheng, og vil derfor ikke bli tilgjengelig til nedlasting fra nettsidene våre.