Program, dag 2

Onsdag 31. oktober 09:00 - 15:00

Forelesningsrekke 1 - Spesialiserte tema

 


 

Bruk av betinget diskriminasjons prosedyrer med demens pasienter

Hanna Steinunn Steingrimsdottir, stipendiat, Høgskolen i Oslo og Akershus
Erik Arntzen, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Betingete diskriminasjonsprosedyrer har vært brukt for å studere det som beskrives som kompleks menneskelig atferd, som for eksempel begrepsdannelse og hukommelse. Disse prosedyrene har vært brukt med ulike klientgrupper, alt fra funksjonsfriske og funksjonshemmede barn og voksne samt pasienter diagnostisert med afasi eller annen hjerneskade. Det betyr at det finnes omfattende kunnskap om hvordan disse prosedyrene kan anvendes med ulike klientgrupper. I denne presentasjonen introduserer vi de studiene som har vært publisert og diskuterer de studiene som har vært gjennomført ved Experimental Studies of Complex Human Behavior lab'n ved Høgskolen i Oslo og Akershus der betingete diskriminasjonsprosedyrene har vært brukt med demenspasienter. Vi argumenterer for at disse prosedyrene kan brukes med denne klientgruppen, både i forhold til rehabilitering og i forhold til kartlegging av sykdommen.

Materialet fra denne forelesningen skal publiseres i forskningssammenheng, og vil derfor ikke bli tilgjengelig til nedlasting fra nettsidene våre.


 

Bruk av atferdsanalytiske prosedyrer i kartlegging av korttidshukommelse

Anette Brogård Antonsen, Masterstudent, Høgskolen i Oslo og Akershus

Sammendrag:

Matching to sample oppgaver med ulike delay, og titrerende delay matching to sample har blitt foreslått som et viktig bidrag til studiet av korttidshukommelse. Her presenteres en studie med delayed matching to sample og titrerende delayed matching to sample gjort med en pasient med Alzheimer og en MMSE på 20. Hensikten med studien er å se på hvordan ulike delay influerer respondering i henhold til identitet og reaksjonstid til sammenligningsstimuli. Responderingen studeres også i forhold til manipulering av inter trial interval og varighet av programmerte konsekvenser.

Materialet fra denne forelesningen skal publiseres i forskningssammenheng, og vil derfor ikke bli tilgjengelig til nedlasting fra nettsidene våre.

 


Paternalisme ved verdiendring hos pasienter med demens

Gunnar Salthe, Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

Sammendrag:

Personer med demens har ikke lengre samme intellektuelle kapasitet som før. Dette rammer blant annet evnen til å ta beslutninger. Samtidig er de voksne myndige personer, noe som tilsier normale frihetsrettigheter. Inngrep i slike rettigheter krever en legitim begrunnelse. Hvis man begrunner frihetsrettigheter generelt som repekt for beslutningsevner, bør man kreve et minstemål av slike evner. Demente personer vil da beholde sine frihetsrettigheter i alle tilfeller hvor de belutningsevner som er i behold fremdeles tilfredsstiller minimumskravet. Man kan alternativt argumentere med at frihet er nyttig, folk får det bedre av å leve i frihet. Demente personer vil da være beskyttet mot inngrep som alt i alt reduserer deres livskvalitet. Dementes beslutningsevner endres gradvis til det verre, men varierer også med saksforhold og dagsform, tildels uforutsigbart. Derfor kan det være vanskelig, under begge prinsipper, å vite hva pasienten vil. Hverken pasientens beslutningsevne eller verdier vil være stabile. Autonomiprinsipet forutsetter at voksne mennesker normalt har tilstrekkelige autonomievner til at alminnelig respekt for frihetsrettigheter bør gjelde. Etikkteori med dette utgangspunktet kan føre til at man bruker pasientens tidligere beslutninger som norm for nåværende behandling. Barn vil gjerne beholde det bildet de har av mor og far slik de var. Det trekker i samme retning. Hvis helsepersonell og alle som engasjerer seg i helsepolitikk, tenker over hvordan de selv vil bli behandlet som gamle, vil de ofte identifisere seg med deres nåværende verdier og ønske å beskytte seg mot den personen de kan komme til å bli som følge av demens. Men når pasienten har forandret seg, bør ikke personens nåværende verdier styre behandlingen?

Pdf-icon

 


Medikamentell behandling av demens

Lorents Nitter, spesialist i allmennmedisin

Sammendrag:

Demens er en av de mest alvorlige sykdommer man kan få. Den har store konsekvenser for den syke, for nærmeste familie og for omsorgsapparatet i samfunnet. De fleste som rammes er eldre, men det kan se ut som om det er en økning blant yngre under 65 år. I Norge er det til enhver tid ca. 70.000 demente og det er 10.000 - 12.000 nye tilfeller hvert år. Den hyppigste årsaken er Alzheimers sykdom som utgjør ca. 60%. Den nest hyppigste er Vaskulær demens som skyldes ulike typer blodåreskader i hjernen. Sannsynligvis er blandingsformer svært vanlige. Vaskulær demens behandles med medikamenter som er bra for blodårene, kolesterolsenkende midler, blodtrykkssenkende midler og eventuelt medikamenter mot diabetes som mange har. Alzheimers sykdom skyldes degenerasjon av celler i hjernen av foreløpig nokså ukjent årsak. Det er to hovedtyper medikamenter på markedet som virker på signaloverføringen i cellene, men ingen påvirker selve sykdommen. Den ene typen er de såkalte kolinesterasehemmere som forsinker nedbrytningen av acetylkolin i synapsene og dermed forsterker signaloverføringen mellom to celler. Det er i Norge registrert tre medikamenter i denne gruppen. Den andre gruppen som inneholder ett medikament, påvirker NMDA-reseptorene på celleoverflateten og stabiliserer disse. Disse reseptorene påvirkes av glutatmat som er den viktigste stimulerende signalsubstans i hjernen. Både glutamat og acetylkolin er viktige signalstoffer for læring og hukommelse.

Pdf-icon


Nevrologi og demens; behandling (medikamentell og ikke-medikamentell)

Kathrine Haggag, Spesialist i nevrologi, overlege avd. for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål

 

Pdf-icon


Rettssikkerhet ved bruk av tvang i forbindelse med helsehjelp, pasrl §4A

Anne Marit Bygdnes, Kvæfjord kommune

Sammendrag:

I 2009 kom pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A som ga adgang til å yte helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp, dersom pasienten er uten samtykkekompetanse. I 2011 ble det ført tilsyn med sykehjem i 43 kommuner og bydeler. Rapporten viser til dels store svakheter ved praktisering av reglene. Det ble registrert 81 avvik og 3 merknader, ved to sykehjem var det ingen anmerkninger. Områder som gikk i igjen var manglende kunnskap om regelverket, mange var usikre på hva som var tvang, og hva som uttrykte motstand, vurdering av samtykke, helsefaglig vurdering var mangelfull, dokumentasjon og journalføring var mangelfull, og det samme var opplæring av ansatte. Forelesningen vil legge vekt på hvordan loven kan brukes i en praktisk hverdag slik at rettssikkerhet for pasient og ansatt kan bli bedre ivaretatt.

Pdf-icon