Program, dag 2

Onsdag 31. oktober 09:00 - 15:00

Forelesningsrekke 2 - Kliniske tema

 


 

Hva er essensen i anvendt atferdsanalyse?

Jon A. Løkke, dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold

Sammendrag:

Atferdsanalyse som fagdisiplin kan inndeles i arbeidsområder som er forskjellige, men gjensidig relaterte. Arbeidsområdene kalles konseptuell atferdsanalyse, eksperimentell atferdsanalyse, «translational research», anvendt atferdsanalyse og tjenesteyting basert på atferdsanalyse. Anvendt atferdsanalyse kan bidra med miljøtiltak som er viktige for personer med demens og som har god effekt. I innlegget presenteres syv essensielle kjennetegn ved anvendt atferdsanalyse.

Pdf-icon


 

Demens, eldre og atferdsanalyse: En gjennomgang av aktuelle nasjonale og internasjonale studier.

Jørn Arve Vold, Vernepleier, fagansvarlig for demensomsorgen i Råde kommune

En av fremtidens store helseutfordringer er knyttet til det økende antall eldre, og personer med demens. Det er anslått at ca 60.000 personer lider av demens i dag stigende til ca 142.000 i 2050 (The Lancet, 2005). Det er beregnet kostnader i forhold til denne sykdomsgruppen med 18. milliarder i dag (Forskning. no, 2012). Det er beregnet at det i dag er ca 122.000 årsverk knyttet til omsorgstjenester og behovet vil stige til ca 290.000 i 2050 (Tidsskriftet for den norske legeforeningen, 2010). Endringer i atferd og kognitive prosesser medfører at mange personer med demens blir institusjonalisert i løpet av sykdomsutviklingen.

Atferdsanalyse er en forskningstradisjon og standpunkt som tar utgangspunkt i at atferd er formet av sine konsekvenser, og behandlingen av problematisk atferd tar da utgangspunkt i å endre disse konsekvensene. Dette foredraget tar utgangspunkt i aktuelle internasjonale og nasjonale publikasjoner hvor atferdsanalyse er blitt brukt i behandling av utfordrende atferd og miljøtilrettelegging for personer med demens og eldrepopulasjonen.

Pdf-icon


 

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom - Et informantbasert kartleggingsverktøy til bruk overfor personer med utviklingshemning

Lisa Ingebrethsen, Vernepleier, Habiliteringssenteret, Vestre Viken HF og
Berit Lien, Vernepleier, Habiliteringssenteret, Vestre Viken HF

Sammendrag:

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom samt veileder (Ingebrethsen & Larsen 2008) er utviklet med formål om å oppdage sykdom generelt og demens spesielt hos voksne og eldre personer med utviklingshemning.

Tidlige tegn på funksjonsfall og sykdom hos voksne og eldre personer med utviklingshemning overses ofte på grunn av manglende kompetanse og kunnskap blant tjenesteytere og helsepersonell, vansker med å utrykke interne endringer som smerte og ubehag for personen med utviklingshemning, samt mangel på strukturerte verktøy. Konsekvenser kan være uoppdaget sykdom, manglede helseundersøkelser, dårligere helseoppfølging, tidligere død for personer med utviklingshemning.

Tidlige Tegn er utviklet til bruk av tjenesteytere i den kommunale boligtjenesten, i samarbeid med arbeidsleder og nærmeste pårørende. Spesialisthelsetjenesten, habiliteringsavdelingen anvender også kartleggingsverktøyet.

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom dekker fem områder for endring: helse, daglige ferdigheter, kognisjon, atferd samt miljø og sosialt nettverk. Kartleggingsverktøyet bør brukes en gang i året eller ved endring hos personen. Første gangs kartlegging bør foretas når man antar personen fungerer best, og at man regner dette som en "baseline" der personen måles opp mot egne skår i verktøyet over tid. Ved Down syndrom anbefales oppstart med kartlegging ved 35-40 år.

Pdf-icon


 

Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning: En oppgave for spesialisthelsetjenesten og habiliteringstjenesten

Lisa Ingebrethsen, Vernepleier, Habiliteringssenteret, Vestre Viken HF og
Berit Lien, Vernepleier, Habiliteringssenteret, Vestre Viken HF

Sammendrag:

I perioden 2005-2008 ble det gjennomført en tverrfaglig studie ved Habiliteringssenteret. Prosjektet Utvikling av et nevropsykologisk diagnoseverktøy ble ledet av nevropsykolog Elisabeth Wigaard. Nevropsykologisk utredning av demens hos personer med utviklingshemning innebærer repetert testing over tid ved kartlegging av funksjonssvikt hos personer som allerede har kognitiv funksjonssvikt. I aldringsprosjektet inngikk undersøkelse hos fastlege, nevromedisinske undersøkelser ved nevrolog Astrid Edland, samt repetert kartlegging med Tidlige Tegn ved Berit Lien og Lisa Ingebrethsen (vernepleiere). Tidlige Tegn ble gjennomført 3 ganger med 6 måneders mellomrom i bolig og ved arbeidssted.

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom ble kvalitetssikret gjennom masteroppgave gjennom masterstudie Læring i komplekse systemer med fordypning i atferdsanalyse ved Høyskolen i Akershus HIAK (Ingebrethsen, 2008). Verktøyet er utviklet i samarbeid med Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse, og vernepleier Frode K. Larsen.
Personer med utviklingshemning (uavhengig av grad av utviklingshemning) har vansker for selv å uttrykke interne endringer eller symptomer på smerter eller sykdom (Mæhle, i Eknes mfl., 2008). De er avhengige av at andre personer som pårørende eller kommunale tjenesteytere oppdager tegn på sykdom og snakker deres sak i helsevesenet. Personer med utviklingshemning kan ikke alltid selv oppsøke helse eller omsorgstjenester. De trenger bistand og tilrettelegging for å oppdage, gjennomføre undersøkelser og ikke minst følge opp behandling ved sykdom (Torske; i Eknes & Løkke, 2009). Målgruppen har høyere forekomst av somatisk sykdom, sansetap samt psykiske lidelser (Cooper mfl., 2007; Smiley mfl., 2007). Levealder hos personer med utviklingshemning har økt betydelig. Personer med Down syndrom har en signifikant høyere risiko for å utvikle demens av Alzheimers type, sammenlignet med andre personer med utviklingshemning og normalbefolkningen (Crayton & Oliver, 1993; i NAKU, 2007). I tillegg kan eldre personer med utviklingshemning reagere annerledes på medikasjon og få alvorlige bivirkninger av medisiner enn man ser i normalbefolkningen (Prasher, 2005; Kerr, 2007).

Utredning av demens hos personer med utviklingshemning innebærer tverrfaglig kompleks vurdering og samarbeid - slik gjør vi det i Vestre Viken HF Habiliteringssenteret.

Pdf-icon


 

Utredning og behandling av demens hos personer med utviklingshemning

Knut Ove Solberg, psykolog ved Enhet for voksenhabilitering Sykehuset Telemark
Marit Lindberg, vernepleier, leder for enhet for miljøbasert behandling ved avdeling for nevrohabilitering på universietssykehuset i Oslo, Ullevål

Sammendrag:

Utredning av personer med utviklingshemning og mistanke om en demensiell utvikling kan være utfordrende og tidkrevende. Forelesningen vil presentere pasientforløp samt undersøkelser som må gjøres i forbindelse med en diagnostisk utredning primært knyttet opp mot erfaringer ved Avdeling for voksenhabilitering ved OUS. Hvilke screeningsverktøy er i dag tilgjenglig basert på informasjon fra tjenesteytere eller andre informanter og hvilke svakheter og styrker har disse?

Hvilke tester eller testbatterier kan være aktuelle å bruke overfor personer med utviklingshemning? Hvilke differensialdiagnoser skal vurderes? Hvor lenge må en utredning foregå? Hvordan skal oppfølging være i forhold til pasient og tjenesteytere? Erfaringer med fagdager og undervisning overfor personalgrupper gjennomgås og muligheten for å hindre økt miljøindusert funksjonshemning samt vedlikeholdstrening av enkelt pasienter.

Pdf-icon


 

Oppfølging av personalopplæring i sykehjem.
-Hva er det som gjør at effektive tiltak faller bort over tid.

Fie Olsen, vernepleier, Grepperød barnevernsenter

Sammendrag:

Innlegget vil presentere data fra en effektstudier og en oppfølgingsstudie fra to forskjellige avdelinger på samme sykehjem. De opprinnelige studiene dreier seg om personalopplæring i tilpasset bruk av prompts i sykehjem og omsorgen for personer med demens.

Vi ønsket å undersøke om effekten av opplæringen hadde holdt seg over lengre tid. Deltakerne i studien er ansatte og beboere ved et sykehjem. Oppfølgingsdata blir presentert. Data indikerer at hovedtiltakene på begge avdelinge er opprettholdt etter et år, mens tiltaket på den første avdelingen falt bort etter to år. Personalet intervjues om forhold som bidrar til at opplæringseffektene opprettholdes eller forsvinner over tid. Vi diskuterer behovet for replikasjoner.

Pdf-icon