Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Conditioning the Behavior of the Listener

Hank Schlinger

California State University

In the 1960s, prompted by cognitive psychologists’ claims that much behavior was governed by rules, that is, by what individuals believed, Skinner began offering his own view of rules and rule-governed behavior. Drawing upon the basic unit of operant analysis, Skinner interpreted rule-governed behavior parsimoniously as behavior under the control of discriminative stimuli, that is, rules. He then distinguished rule-governed behavior from behavior directly conditioned by contingencies, called contingency-shaped behavior. Behavior analysts in general followed Skinner’s lead and began to talk about rules and their effects on behavior, although they differed somewhat on the function attributed to the rules. However, Blakely and I (Schlinger & Blakely, 1987; Blakely & Schlinger, 1987) claimed that a more interesting effect occurred when a verbal statement altered the functions of antecedent events (motivating operations and discriminative stimuli) that controlled behavior, which we called a function-altering effect. It turns out that, as usual, Skinner had beaten us to the punch in Verbal Behavior, in a section in Chapter 14, titled, “Conditioning the Behavior of the Listener.” Therein he described how verbal stimuli can mimic respondent and operant conditioning, which he called instruction. Interestingly, when Skinner began addressing rules, for whatever reason, he did not return to his discussion of instructed behavior. In this talk, I 1) present a brief history of the interpretation of rules in behavior analysis; 2) describe function-altering operations and argue that they are the essence of respondent and operant conditioning; 3) describe how verbal stimuli commonly produce function-altering effects and, thus, are analogues to basic conditioning processes; and 4) discuss the implications of such an interpretation for the analysis of verbal processes.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (11:15-13:00)

Verbal atferd

Hvor kommer den fra og hvor går den?

Tore Vignes

Gjesdal PPT

Svein Åge Hansen

USA

Forelesningen vil innebære en kort gjennomgang av definisjonen av verbal atferd, knyttet opp mot avklaring av dagligdagse begreper og sett i et historisk perspektiv.

Det vil være en drøfting av Skinners fortolkning av verbal atferd ift. samtidige atferdsanalytiske teorier, herunder RFT, samt en gjennomgang og eksemplifisering av de fem grunnleggende verbale operantene, herunder mand, tact, intraverbal, codic og duplic.

Det vil også være et særskilt fokus på drøfting av tact-relasjonen: primitiv benevning, eller også basis for sosialisering, kunnskap, og bevissthet?

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (09:00-10:45)

«Beyond behaviorism»; noen argumenter for at atferd er av liten interesse for atferdsanalytikere

Jon A. Løkke

Høgskolen i Østfold

Gunn H Løkke

Høgskolen i Østfold

Innlegget innebærer en nylesning av den lite påaktede boken «Beyond Behaviorism» av Vicki Lee fra 1980-tallet, og diskusjonen i JEAB om hva som egentlig selekteres fra tidlig 1990-tall. Seleksjon som resultat av variasjon og retensjon innebærer at selekterte varianter beholdes – vi tar opp momenter som angår om nevrologi har en plass i en funksjonsbasert atferdsvitenskap basert på variasjon og retensjon. En revitalisering av momentene kan være en inngangsport til å beskrive og påvirke enkelte misforståelser om atferdsanalyse og diskutere grunnlaget for en atferdsanalytisk psykologi i det hele tatt. Innlegget vektlegger vesentligheten i at teoretisk atferdsanalyse, eller konseptuell atferdsanalyse er sentralt for å holde faget intakt.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Fredag (15:00-16:45)

Have a Dream: My Hopeful Future For Behavior Analysis

Hank Schlinger

California State University

The year 2013 is the 40th anniversary of the Norwegian Association for Behavior Analysis and the 100th anniversary of John Watson’s founding document of behaviorism, “Psychology As The behaviorist Views It.” In that article, Watson stated that psychology should be “a purely objective experimental branch of natural science...” whose “theoretical goal is the prediction and control of behavior.” This goal was soon thereafter realized by B. F. Skinner and other experimental behavior analysts. Watson is also famous for making bold proclamations, including the “Give me a dozen, healthy infants... “ statement in his 1930 book, Behaviorism. That statement has been widely taken out of context and misunderstood. In my talk, I will offer a different, and much less controversial, interpretation of Watson’s statement, and describe how his position paved the way for applied behavior analysis and, in particular, for the more egalitarian view of human potential and behavior inherent in the social engineering promulgated by B. F. Skinner. I then present my dream for the future of behavior analysis as I hope it evolves.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Onsdag (15:45-17:30)

Workshop: Innføring i atferdsanalyse

Børge Strømgren

OsloMet - storbyuniversitetet

Per Tronsaune

Koment AS

I likhet med andre forståelses- og praksisformer har også atferdsanalysen sitt eget begrepsapparat. For å kunne utvikle faget teoretisk og praktisk har vi behov for et fagspråk som er såpass presist at vi kan forstå hverandre. Foredraget er et tilbud til kursdeltakere som er ukjent med det atferdsanalytiske begrepsapparatet, men vil også være interessant for de som ønsker å få en repetisjon av grunnleggende begreper og prinsipper. Det vil legges opp til å eksemplifisere begrepsapparetet med gjenkjennelige situasjoner fra eget arbeid og fritid.

(Denne workshopen har ingen begrensninger i deltakerantall)

Format:Workshop
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Torsdag (14:00-19:00)
Tema:Opplæringsmetodikk og pedagogikk, Atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd, Teori og forskning, Atferdsanalyse i organisasjoner

A Molar View of Verbal Behavior

Carsta Simon

Høgskolen i Oslo og Akershus

So far, verbal behavior has usually been analyzed in the molecular paradigm, which assumes stimuli lead to momentary discrete verbal responses on which consequences are contiguous. In attempts to explain instances of verbal behavior in which not all of those three components are observable, the molecular framework relies on an introduction of hypothetical internal stimuli, responses, or reinforcers. This questionable step can be avoided by treating verbal operants as temporally extended, which is also in accordance with the very nature of (verbal) behavior. This molar approach deals with the commerce of whole organisms with their environment. The particular size of a unit of analysis is determined by the research question. Trying to abstract small discrete units like tacts and mands and to look for their immediate or delayed reinforcement often leads to implausible explanations. In the molar view, verbal activities are regarded as nested, i.e. they are components of other (verbal) activities and consist of further smaller scale actions, all of which are parts of contingencies. Larger verbal episodes are viewed as wholes, induced by a context and correlating with consequences. Last but not least, the molar view offers a plausible account of the occurrence of mental- and private-event terms in an individuals’ verbal repertoire by suggesting that those are induced by the individuals’ observation of extended behavioral patterns.

Format:Poster
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Atferd og hjerne: måling av hjernekorrelater i studier av matching-to-sample og stimulusekvivalens

Christoffer Eilifsen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Atferdsanalyse er studien av funksjonelle relasjoner mellom atferd og miljø, mens nevrovitenskap kan defineres som studien av nervesystemet, heriblant hjernen. Alle studier innen atferdsanalyse involverer per definisjon en eller annen form for hjerneaktivitet, selv om denne bare unntaksvis måles. Eksperimentelle studier innen nevrovitenskap inkluderer som oftest atferdsmålinger i tillegg til målinger av hjerneaktivitet, og atferd kan sies å inngå som en del av definisjonen av mange av de analyseenheter som benyttes innen nevrovitenskap. Denne forelesningen vil presentere studier på relasjonell respondering, inkludert stimulusekvivalens, som inkluderer målinger av både atferd og hjerneaktivitet. Studier av både mennesker og andre organismer vil bli presentert, og ulike metoder for måling av hjerneaktivitet som benyttes i studiene, heriblant functional magnetic resonance imaging (fMRI), electroencephalography (EEG) og single-unit recording vil presenteres og diskuteres. Forelesningen har som formål å illustrere, belyse og diskutere forholdet mellom nevrovitenskap og atferdsanalyse.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (09:00-10:45)

Identifisering av forløpere og samvariasjonssjekk hos deltagere med problematferd

Kristian Ree Berge

Høgskolen i Østfold

Lars Johnsrud

Høgskolen i Østfold

Kristina Larsen

Høgskolen i Østfold

Line Jeanette Viberg Mæhre

Høgskolen i Østfold

Lars Rune Halvorsen

Høgskolen i Østfold

Forløperatferd opptrer ofte i forkant av problematferden, men inngår i samme responsklasse. Funksjonell analyse og behandling kan rettes mot forløpere hvis en har sikre indikasjoner på at disse og problematferd tilhører samme responsklasse. Deltagerne er 2 personer diagnostiert med utviklingshemning og autisme. Semi-strukturert intervju ble gjennomført med deltagernes tjenesteytere for å identifisere forløpere. Ved flere forløpere ble respondentene bedt om å rangere disse ut fra sannsynlighet. Samvariasjonsjekken ble utført via individuelt tilpassende partial interval recording systemer. Flere forløpere ble identifiserte, og rangeringen viste hvilke forløpere som var mest sannsynlige. Samvariasjonssjekken hos deltager 1 viste at forløperne predikerte problematferd. Hos deltager 2 var det lav forekomst av problematferd. Problematferd ble ikke avgitt uten forekomst av forløper i forkant, men forløpere ble registrert i et stort antall intervaller uten forekomst av problematferd. Fremtidige studier bør undersøke hvor stor samvariasjonen bør være for å ha tilstrekkelig indikasjon på at de tilhører samme responsklasse.

Format:Poster
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Symposium: Begreper i Atferdsanalysen; teori og praktisk anvendelse

Terje Fredheim

Sykehuset Innlandet HF

Begrep brukt i atferdsanalytisk virksomhet er det mange av. En vitenskap om atferd er helt avhengig av et presist språk. Dette symposiet vil ta for seg noen av begrepene, og drøfte praktiske og vitenskapelige aspekter ved de enkelte begrepene.

Samtlige presentører har lang fartstid innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, og er spesielt invitert til å delta. Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske og kliniske implikasjoner, i tillegg til rene teoretiske og konseptuelle vurderinger.


Introduksjon

Terje Fredheim

Ecura Bo og Habilitering


Introduksjonen vil inneholde en kortfattet presentasjon av begrepene i symposiet samt de som skal presentere begrepene nærmere. Det vil også bli gitt en tidsplan for hvordan symposiet er planlagt gjennomført.


Forskjeller mellom indre og ytre atferd

Gunn H Løkke

Høgskolen i Østfold


Skillet mellom ytre og indre atferd er ikke nødvendigvis knyttet til trekk ved atferden, men til sensitiviteten i metodene som brukes for å måle atferden. Radikalbehaviorismen antar at indre og ytre atferd kun skilles av tilgjengeligheten for andre og ikke av kvaliteten på atferden. Skinner skrev i 1938 at atferdsanalysen måtte etableres som en adskilt disiplin uavhengig av om man noensinne ville prøve en tilnærming til nevrologien. Uttalelsen ble senere moderert til at «en atferdsmessig forklaring er ufullstendig, til dels fordi den overlater en stor del til nevrologien». Spørsmålet som stilles i innlegget er hvilken plass nyere nevrovitenskap bør ha i atferdsanalytisk redegjørelse for indre atferd. Mange behaviorister hevder at vi klare oss godt uten nevrobiologisk kunnskap, til tross for at slik kunnskap kan medvirke til innsikt i indre atferd og innlemme atferdsanalysen som en biologisk basert vitenskap.


Stimuluskontroll

Jonny Finstad

Ecura Helse og Omsorg


Konseptet stimuluskontroll har vært sentralt i atferdsanalysen fra starten av. Ulike dimensjoner ved stimuluskontroll vil bli belyst som for eksempel etablering av diskriminative stimuli, forholdet mellom diskriminative stimuli og betingede forsterkere, stimulusgeneralisering m.v. Typiske utfordringer med stimuluskontroll i det anvendte arbeidet drøftes til slutt.


Negativ forsterkning; hvordan forholder vi oss til det i det daglige arbeid?

Thore Ottershagen

Lunner kommune


Negativ forsterkning; definisjonen er antagelig kjent for de fleste som er på NAFO, men hvordan forholder vi oss til dette i vår daglige arbeid. En ting er nå at det meste av atferd antagelig er under påvirkning av begge typer forsterkning pluss straffeprosedyrer kontinuerlig, men samtidig snakker vi fagpersoner veldig mye om positiv forsterkning og kanskje ikke så mye om fordelene ved negativ forsterkning.

Er det slik at vi i vår iver etter å legge tilrette, lære inn nye ferdigheter og generelt være politisk korrekte fagpersoner, velger å se bort fra at atferd hele tiden også er under kontroll av negativ forsterkning, og kan det være positivt at forsterkningen er negativ?

Må absolutt all atferd vi påvirker føre til goder, eller er det sunt at en del atferd også utføres for å unngå ubehag. Hva fører det til hvis vi lager bo og arbeidsmiljøer hvor ubehag ikke har en plass? Risikerer vi å legge til rette for lært hjelpeløshet den dagen det uventede ubehag inntreffer?


Autoklitisk verbal atferd; bare for spesielt interesserte eller for folk flest?

Tore Vignes

Fylkesmannen i Rogaland


Del 4 i Skinners bok ”Verbal Behavior” (1957) omhandler autoklitisk verbal atferd. Forelesningen vil gi en kjapp innføring og gjennomgang i hva dette er.


Matchingloven - eksempler på matching og implikasjoner av funnene

En kort innføring av matchingloven (Herrnstein, 1961)

Kjetil Viken

Høgskolen i Lillehammer


Denne korte presentasjonen vil ta for seg matchingloven (Herrnstein, 1961) og noen av de implikasjonene som følger av denne. Først og fremst har denne loven fungert som grunnlag for store deler av det som skjer av forskning innen valgatferd (choice) og dermed også det som har vært lansert som molare teorier for å forstå operant atferd. Det vil også bli presentert hvordan matching har gitt liv til teorier om melioration (sensitivitet til lokale forsterkningsrater) og maksimering (sensitivitet til mer molare forhold).

Format:Symposium
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Fredag (09:00-13:00)

Funksjonell kontekstualisme, RFT og ACT – en kortfattet introduksjon

Kjetil Viken

Høgskolen i Lillehammer

Martin Øverlien Myhre

Universitetet i Oslo

Forelesningen vil vi en kortfattet teoretisk introduksjon i hele ACT modellen, som er en atferdsanalytisk form for psykoterapi som hører til det som i litteraturen kalles den tredje bølgen av atferdsterapi. Funksjonell kontekstualisme er en filosofi som bygger på og videreførerer Skinners radikal behaviorisme. Relasjonell rammeteori er en atferdsanalytisk teori for språk og kognisjon som bygger på deriverte stimulusrelasjoner. ACT er den kliniske psykoterapeutiske tilnærmingen som bygger på funksjonell kontekstualisme og relasjonell rammeteori. ACT modellen for psykologisk fleksibilitet vil bli kort presentert, og sammen med funksjonell kontekstulisme og relasjonell rammeteori sett opp mot radikal behaviorisme.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (09:00-10:45)

Metodologi for atferdsanalytikere; en introduksjon til Cook & Campbells validitetssystem

Jon A. Løkke

Høgskolen i Østfold

Atferdsanalytikere er opptatt av å vurdere om intervensjoner har effekt og om effektene holder seg over tid og situasjoner. NAFOs formål innebærer å utbre og utdype viten om relasjonen mellom atferd og omgivelser og « … regler om hvordan slik viten best kan innhentes og systematiseres». Cook & Campbells validitetstypologi er innenfor generell metodologi et berømt utgangspunkt for å planlegge eksperimenter og analysere eksperimentelle effekter. Rammeverket består av fire hovedmomenter. I tillegg finnes en hel rekke underpunkter, eller validitetstrusler, som er til praktisk hjelp ved planleggingen av datainnsamling og ved evaluering av tiltak. De fire validitetstypene og validitetstruslene påvirker valg av design. Cook & Campbells validitetstypologi er, i tillegg til å være et metodologisk kraftbidrag til atferdsanalysen, også et bidrag til kritisk tenkning generelt. I forelesningen legges det vekt på at validitetssystemet er viktig i planleggingen og analysen av data samlet inn i tråd med N=1 design.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Fredag (11:15-13:00)

Forløperanalyse: En konseptuell analyse av begrepet, og en gjennomgang av fremgangsmåter for gjennomføring av analysene

Lars Rune Halvorsen

Høgskolen i Østfold

Forløpere og forløperanalyse (precursor analysis) er begrep som har blitt introdusert i den atferdsanalytiske litteraturen i løpet av de siste 10 årene. Formålet med dette innlegget er dels å bidra med en konseptuell analyse av begrepet og hva det er ment å romme; Eksempelvis at forløperanalyse ikke innebærer at nye prinsipper må utvikles, men at det må sees på som et metodisk begrep og en utvidelse at atferdsanalytisk metodologi. Publiserte studier knytter denne form for analyse til behandling av utfordrende atferd, men det kan argumenteres for at forløperanalyse ikke trengs å begrenses til dette anvendelsesområde. Det andre formålet med innlegget er å vise til fremgangsmåter for gjennomføring av forløperanalyse; her presenteres det også nye data fra egne studier.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Fredag (11:15-13:00)

Økonomi, atferd og atferdsøkonomi

Economics and behavior analysis; a joint scientific enterprise

Ingunn Sandaker

Høgskolen i Oslo og Akershus

Elise Frølich Furrebøe

Høgskolen i Oslo og Akershus

Siv Kristin Nergaard

Høgskolen i Oslo og Akershus

Samfunnsvitenskapelige disipliner som psykologi, statsvitenskap, sosiologi og økonomi deler ikke et felles teknisk begrepsapparat. Mens blant annet matematikk gjør kommunikasjon mulig på tvers av disipliner innen en naturvitenskapelig tradisjon, har ulike samfunnsvitenskapelige disipliner ikke bare hvert sitt begrepsapparat, men ulike begrepsapparat relatert til ulike faglige tradisjoner innen en og samme disiplin.

Det stadig voksende fagområdet; behavior economics, utfordrer de begrepsmessige og filosofiske ulikhetene i grenselandet mellom økonomi og atferdsanalyse. I 1948 ble B.F. Skinner kontaktet av lederen for et utvalg som skulle utrede økonomi som vitenskapelig disiplin. Utvalget ønsket Skinners oppfatning om hva psykologi kan bidra med til forståelse av menneskers valgatferd. I 2002 blir psykologen Daniel Kahnemann tildelt Nobelprisen i økonomi. I 2008 skriver en økonom og en jurist en bestselger innen det fagområdet som etterhvert er etablert som behavior economics.

Vi vil trekke opp noen historiske linjer og beskrive hovedforskjellene mellom klassisk økonomisk teori og atferdsanalyse. Vi vil også se på hva som gjør behavior economics til et felles vitenskapelig og eksperimentelt anliggende.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (15:00-16:00)

Seleksjon på gruppenivå, finnes det støtte for det er et nyttig perspektiv?

Kulturell seleksjon, gruppeseleksjon, epigenetikk og systemteori danner rammeverket. Kan dette perspektivet være et nyttig bidrag til atferdsanalyse?

Stein Evensen

Oslo universitetssykehus - Ullevål

Lars T. Jørgensen

HIOA

I det Lamarckistiske synet er det en avhengighet, eller sammenheng i endringen ved at fenotypens interaksjon med omgivelsene blir overført til det genetiske materialet . Epigenetisk arv innebærer at fenotypiske egenskaper kan overføres via interaksjon, snarere enn arv. I en bred betydning så overføres egenskaper via interaksjon som kan foregå mellom en mor og hennes avkom, . Dette innebærer at det Lamarckistiske utgangspunktet er aktualisert og at parallellen til seleksjon på kulturelt nivå antydes innen flere studiefelt (Mesoudi, Whiten og Laland, 2005).

I grupper hvor det foregår en funksjonsdeling mellom individene for å oppnå et resultat, vil være lite effektivt å definere deres individuelle atferd som seleksjonsenhet. Man vil altså ikke få kunnskap om gruppens fungering ved å addere deres atferd i denne typen grupper/systemer. Dette er et argument for å betegne sosiale samfunn, eller produktet av den samlede atferden som enhet for seleksjon. Kulturell praksis består av mange individers operante atferd innenfor et begrenset område (i tid og rom) som kan sies å utgjøre et sosialt system. Innenfor denne enheten vil medlemmene formidle forsterkere på hverandres atferd.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (09:00-10:45)

Introduction to the Molar Paradigm –

A New Understanding of Behavior?

Carsta Simon

Høgskolen i Oslo og Akershus

En introduktion till det molära paradigmet – ett nytt sätt att uppfatta beteende?

Experimentella beteendeanalytiker förklarar beteende genom att peka ut diskreta stimuli i den omedelbara miljön, och responser som följs av omedelbara förstärkare. Tyvärr leder detta ofta till att hypotetiska stimuli och konsekvenser som inte går att observera måste antas. Vad är till exempel den omedelbart efterföljande förstärkaren för undvikanden? Rimligare förklaringar kan uppnås genom att ersätta stimulus-beteende-konsekvens-kontingensen med ett alternativt analyssätt som baseras på koncepten induktion, allokering och korrelation. Detta så kallade molära synsätt betraktar beteende som utsträckt i tiden och korrelerande antingen med fylogenetiskt fördelaktiga eller ogynnsamma konsekvenser. Föredraget syftar till att göra detta perspektiv begripligt och ska därmed tjäna som introduktion till det ännu förhållandevis nya och okända molära paradigmet.

Presentationen sker på engelska.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (15:00-15:45)

Sammenheng mellom grad av utviklingshemning og forekomst av psykiske lidelser: Et atferdsanalytisk perspektiv

Børge Holden

Sykehuset innlandet HF

Det heter at personer med utviklingshemning er langt mer utsatt enn andre for å utvikle psykiske lidelser. Dette kan nok bestrides både empirisk og teoretisk. Det heter også at personer med dyp og alvorlig utviklingshemning er mer utsatt enn personer med lett utviklingshemning for å utvikle psykiske lidelser. Også dette kan bestrides, og empiri viser at det snarere er motsatt. Jeg drøfter faktorer som bør tale for at det blant personer med utviklingshemning er mest psykiske lidelser blant de med lett utviklingshemning, og at det generelt ikke er mer psykiske lidelser blant de med utviklingshemning enn i normalbefolkningen. Ikke minst språkets betydning for å utvikle psykiske lidelser vies stor plass.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Lørdag (11:15-13:00)

ACT for virkelige "dummies"

Børge Holden

Sykehuset innlandet HF

ACT (acceptance and commitment therapy, eller aksept- og forpliktelsesterapi) har svært spennende og trolig temmelig riktige oppfatninger om hvordan vi utvikler psykopatologi, og om behandling. Men det teoretiske grunnlaget for ACT er komplisert, og lite tilgjengelig for noen. Det kan derfor være behov for å se på hva ACT-modellen «koker ned til», både når det gjelder forståelse og behandling. Jeg har forsøkt på dette før, uten å ta den helt ut. Nå vil jeg skjære teori inn til beinet, og ikke minst få fram ACT-modellen ved å se på folkevisdom i form av aforismer, ordtak, kulturell praksis og annen folklore som er forenlig med ACT.

Format:Forelesning
Kategori:Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse
Tid:Fredag (09:00-10:45)