Eksperimentell atferdsanalyse

Backward chaining and forward chaining procedures compared in animal models

Iver H. Iversen

University of North Florida

Chains of stimuli and responses are components of daily interactions with the environment and with other people. Two training procedures, backward and forward chaining, are common in the literature. The presentation will compare the two methods of training and what types of control of behavior result from the training. Animal models will illustrate that even though the two methods result in the same overall behavior chain, the two methods nevertheless generate different training progressions and different types of control of behavior, as revealed when certain tests are made. Apparently, training with forward chaining generates a more “flexible” chain because the subject adjusts more easily to changes made in the chain after it is formed compared with adjustments made to the same changes after training with backward chaining. The presentation will outline implications for use of chaining procedures in applied settings.

Format:Forelesning
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (16:00-16:45)

Respondering i en betinget diskriminasjonsprosedyre hos unge og eldre voksne

Anne-Lise Stokken

Høgskolen i Oslo og Akershus

Christoffer Eilifsen

OsloMet - storbyuniversitetet

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet

Tidligere forskning på stimulusekvivalens som spesifikt undersøker aldersrelaterte forskjeller, har i hovedsak fokusert på sammenlikning av unge og eldre mennesker. Den foreliggende studien undersøker respondering i stimulusekvivalensprosedyrer hos yngre voksne deltakere (15- 20 år) og eldre voksne deltakere (50- 55 år) ved bruk av en mellomgruppedesign. Deltakerne ble trent til å danne 3 klasser med 5 stimuli i hver klasse i en simultan matching-to-sample prosedyre med one-to-many treningsstruktur. Ble mestringskriteriet oppnådd ble deltakerne eksponert for en test, hvor det ble testet for stimulusekvivalens. Resultatene viser en langt høyere reaksjonstid hos gruppen med de eldre deltakerne enn for de yngre, men at antall trials i forming av betingede diskriminasjoner er lavere. I forhold til respondering i henhold til stimulusekvivalens er det derimot små forskjeller.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Effektene av distraktorer i stimulusekvivalenstester

Frida Bjørklund

Høgskolen i Oslo og Akershus

Anine Walle

Høgskolen i Oslo og Akershus

Aleksander Vie

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Formålet med eksperimentet var å sjekke om presentasjon av distraktorer eller forstyrrende stimuli i en delayed matching-to-sample prosedyre ville influere stimulusekvivalensutkomme. I eksperimentet deltok tre menn og tre kvinner i alderen fra 22 til 25 år. Disse ble rekruttert gjennom personlig kontakter. Tre stimulusklasser med tre medlemmer i hver klasse ble trent i en many-to-one treningsstruktur. Videre var stimuliene abstrakte og relasjonene arbitrære. De programmerte konsekvensene ble gradvis tynnet når deltakerne responderte 100 % korrekt i blokker på 18 trials. Når deltakerne fremviste 18 av 18 trials korrekt i en blokk med 0 % programmerte konsekvenser ble det testet om deltakerne responderte i henhold til stimulusekvivalens i ekstinksjonsbetingelser. I testen ble det presentert distraktorer. Det som ble benyttet som distraktorer var diktatoppgaver. Diktatoppgavene var lydopptak av firestavelsesord som deltakeren skulle skrive ned. Kriteriet for respondering i henhold til stimulusekvivalens var satt til 90 % korrekt i symmetritrials og ekvivalenstrials. Ut fra disse kriteriene var det 2 av 6 deltakere som responderte i henhold til stimulusekvivalens. Resultatene viser at distraktoren influerte ekvivalensutkomme negativt.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Forskningsprosjekter i Laboratoriet for Eksperimentelle Studier av Kompleks Menneskelig Atferd ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Hanna Steinunn Steingrimsdóttir

Høgskolen i Oslo og Akershus

Steffen Hansen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

Høgskolen i Oslo og Akershus

I laboratoriet for Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd ved Høgskolen i Oslo og Akershus studeres det som i dagligtale kalles for, begrepsdannelse, språk, hukommelse, og kognisjon. Prosedyrene som er brukt er ulike varianter av betingete diskriminasjonsprosedyrer der variabler som for eksempel tid mellom utvalgsstimulus og sammenligningsstimuli, oppsett av selve treningen, antall stimuli som er brukt, samt effekten av ulike typer stimuli er studert. Vi er interessert i å vite mer om hvordan det er mulig påvirke både selve læringsprosessen samt respondering i henhold til utrente relasjoner. Deltakerne er alt fra barnehagebarn, til eldre funksjonsfriske deltakere og pasienter diagnostisert med afasi eller demens. Denne posteren gir oversikt over de eksperimentene som foregår ved dette laboratoriet , samt kontaktinformasjon for studenter som er interessert i å delta i eksperimenter og andre som er interessert i samarbeidsprosjekter innenfor dette området.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Titrerende Forsinket Matching-to-Sample til Asymptotisk Nivå hos Voksne

Gelayoul Salamelahi

Høgskolen i Oslo og Akershus

Hanna Steinunn Steingrimsdóttir

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

Høgskolen i Oslo og Akershus

I en titrerende forsinket (delayed) matching-to-sample (TDMTS) fastsetter eksperimentator et mestringskriterium (f.eks. 95 % korrekt over visst antall forsøk). Når forsøkspersonen responderer i henhold til kriteriet øker forsinkelse mellom utvalgs- og sammenligningsstimuliene og reduseres hvis han/hun ikke gjør det. I Eksperiment 1 ble to forsøkspersoner eksponert for TDMTS oppgaver der høyeste verdi av forsinkelsen var avhengig av deltakerens korrekt/feil responser (asymptotisk nivå). Hensikten var å studere hvor høyt forsøkspersonene titrerte forsinkelsen når økning/redusering av forsinkelsen var 500ms. Resultatene viste store forskjeller der ene titrerte forsinkelsen opp til 11000ms, mens den andre til 21500ms. Begge responderte korrekt på etterfølgende test der både trente og utrente relasjoner ble presentert. Ettersom det var stor individuelle forskjeller i resultatene, ble Eksperiment 2 gjennomført. I dette eksperimentet gjennomgikk en voksen forsøksperson TDMTS oppgaver presentert i AB design med 500ms økning/redusering på forsinkelsen i A fasen, og 100ms økning/redusering i B fasen for å avdekke variabler som påvirker respondering på TDMTS oppgaver.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Bruk av en arbitrær matching-to-sample-prosedyre med morfing (datagenererte overganger fra en stimulus til en annen), for å etablere betingete diskriminasjoner hos en deltager med afasi

Espen Gjerde

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lars Engelsen Strandbakken

Høgskolen i Oslo og Akershus

Hanna Steinunn Steingrimsdóttir

OsloMet - storbyuniversitetet

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet

I denne studien undersøkes etableringen av betinget diskriminasjon hos en deltaker med afasi. Det benyttes en simultan matching-to-sample-prosedyre, og det ble her startet med tre klasser med tre medlemmer. Forholdet mellom stimuliene som benyttes er arbitrært og det benyttes en many-to-one treningsstruktur. Da det etter et forhåndsdefinert antall forsøk ble observert tilfeldig respondering ble antall klasser redusert til to. Videre ble det igjen, etter like mange forsøk, observert tilfeldig respondering. Antall klasser ble deretter økt til tre, samtidig som det ble implementert matching-to-sample med morfing. De samme stimuliene benyttes gjennom hele studien, men ved bruk av morfing endrer forsøkene seg gradvis fra identitetsmatching på første trinn til arbitrær matching på siste trinn. Etter ca to måneder med daglig datainnsamling, er deltakeren fortsatt i treningsfasen. Dataene som foreligger indikerer at bruk av morfing i en matching-to-sample-prosedyre vil kunne påvirke etableringen av betingete diskriminasjoner.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Forming a six-member equivalence class with linear series training structure by training one relation from two stimulussets

Camilla Harangen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Hanne Augland

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet

Hanna Steinunn Steingrimsdóttir

OsloMet - storbyuniversitetet

Previous experiments have showed that it is possible to expand classes by training one stimulus from one set to a second stimulus from another set. In this experiment two stimulussets were trained and tested using a linear series training structure. The two sets consisted of three classes with three members each (A1B1C1, A2B2C2, A3B3C3) and (D1E1F1, D2E2F2, D3E3F3). All of the stimuli used in this experiment were visual. By training the three EC relations it would be possible to form three six-member classes. The results showed that the participant was able to form three six-member equivalence classes consisting of A1B1C1D1E1F1, A2B2C2D2E2F2 and A3B3C3D3E3F3

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Establishment of Conditioned Reinforcers in Rats

Monica Vandbakk

OsloMet - storbyuniversitetet

Heidi Skorge Olaff

OsloMet - storbyuniversitetet

Per Holth

OsloMet - storbyuniversitetet

Most verbal and social behavior is maintained by the social consequences like smiles, nods, comments, and praise. Children with autism have impairments in reciprocal social interaction and, often, such typically reinforcing social stimuli do not work as reinforcers. If such stimuli can be established as conditioned reinforcers for the behavior of these children, important social behavior is more likely to be established and maintained in a natural environment.

Holth et al., (2009) showed that through an operant discrimination procedure, a previously ineffective stimulus became a conditioned reinforcing stimulus. In contrast, in a pairing procedure, a previously ineffective stimulus was presented just prior to the presentation of the reinforcer, and did not acquire any reinforcing effects. The current study is a systematic replication of Holth et al., (2009) with four rats.

This experiment established cue lights above the levers in a standard operant chamber (previously ineffective stimuli) as conditioned reinforcers, respectively by pairing and by operant discrimination. Tests discovered whether the “paired” cue light or the SD light had acquired a reinforcing effect, and was conducted under a VR schedule.

The results support Holth et al. (2009) that SD-procedure establishes conditioned reinforcers more effectively than does the “pairing” procedure.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Behavioral Effects of Manipulating Response Effort in an Animal Model of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder

Line Flatebø Widmark

Alexander Belgum Andresen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Espen Borgå Johansen

OsloMet - storbyuniversitetet

Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) is characterized by inattention, hyperactivity and impulsivity, and is a highly heritable behavioral disorder affecting 3-5% of children. Rate, magnitude, quality, and immediacy of reinforcement are important variables that influence behavior. Although less well studied, response effort is an additional variable that affect behavior including choice, stimulus control and response rate, and may affect behavior characteristic of ADHD differently than behavior in typically developing children. Spontaneously hypertensive rats (SHR/NCrl), the best validated animal model of ADHD, display poor stimulus control (inattention), high rates of responses (hyperactivity) and responses with short interresponse times (impulsivity) in operant tasks. Using an operant two-lever visual discrimination task and response effort manipulations, the present study explored effects on stimulus control, response rate and interresponse times in SHR/NCrl and WKY/NHsd controls. Prior to response effort manipulation, stimulus control was lower and rates of responses and short interresponse times were higher in SHR/NCrl relative to WKY/NHsd controls, while increased response effort reduced overall responding in both strains

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Diktat som Distraktor i Delayed Matching-to-Sample Prosedyrer

Jon Magnus Eilertsen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Aleksander Vie

Høgskolen i Østfold

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet

Delayed matching–to–sample (DMTS) prosedyrer foregår ved at presentasjonen av utvalgsstimulus avsluttes etterfulgt av et delay før fremvisningen av sammenlikningsstimuli starter. Den foreliggende studien undersøker om diktatoppgaver som distractors påvirker respondering under test for stimulusekvivalens i en DMTS prosedyre. Det er benyttet en ABA design, der betingelse (A) er uten distractor, betingelse (B) er med distractor under test for respondering i henhold til stimulusekvivalens. Det ble benyttet tre stimulussett, ett sett for hver betingelse. Stimulusmaterialet besto av tre potensielle klasser av stimuli med tre medlemmer i hver klasse. Distractor oppgavene ble presentert i form av forhåndsinnspilte lydopptak av firestavelsesord. Eksempler på ord som ble benyttet var "gris", "vann" og "eple". Samtidig som ordet ble presentert, kom det opp en tekstboks på skjermen. Resultatene viser at fire av seks responderte i henhold til stimulusekvivalens i første A betingelse uten distractor. En av seks responderte i henhold til stimulusekvivalens i B betingelsen med distractor og fire av seks responderte i henhold til stimulusekvivalens i siste A betingelse.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

The Role of Retention Intervals When Establishing Stimulus Equivalence Using a Stimulus Pairing Procedure

Pedram Sadeghi

Høgskolen i Oslo og Akershus

Christoffer Eilifsen

OsloMet - storbyuniversitetet

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet

Previous research suggests that increasing retention intervals during conditional discrimination training facilitates stimulus equivalence (SE) responding. Another line of studies have used stimulus parings, instead of conditional discrimination procedures, as the prerequisite for testing for SE. The purpose of the current study was to examine the effect of using retention intervals of 500, 6000, and 12000 ms in a stimulus paring procedure, on both directly trained and derived performance assessed using a Go/No-Go procedure. 9 adult participants underwent stimulus-pairing training with the purpose of establishing 12, three member classes, before a Go/No-Go test assessing performance similar to symmetry, transitivity, global equivalence were administered. The importance of the current study lies in the novelty of the experimental procedure, which can illuminate reasons for variable findings surrounding different methods for training prerequisite for SE. The results show that participants respond more in accordance with SE under the long and small delays, relative to the medium delay, thereby partially supporting previous studies on retention intervals with conditional discrimination procedures.

Format:Poster
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (17:15-18:45)

Symposium:Nyere Forskningsresultater Innen Studier av Kompleks Menneskelig Atferd

Erik Arntzen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Vi ville i dette symposiet presentere noen eksperimenter fra de forskningsprosjektene som foregår i laboratoriet for eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksperimentene som presenteres er gjort i forhold et bredt spekter av problemstillinger og forsøkspersoner. Dette vil innebefatte studier innen områder som blant oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning. Dette er studier som er gjort med studenter, barn/unge, pasienter med afasi og demens som forsøkspersoner. Stimulusekvivalens er et av de forskningsfeltene som har vært framtredende innen atferdsanalyse over lang tid. Forskningstradisjon startet med en serie studier som Murray Sidman og hans kollegaer gjennomførte på 70-tallet. Selv om utgangspunktet var anvendt, har de fleste studier på stimulusekvivalens som har blitt gjort i ettertid vært knyttet til grunnforskning. I de senere år har det derimot også blitt gjort en rekke anvendte studier. Studiene som presenteres i dette symposiet vil omfatte både grunnforskning og anvendt forskning.


Innføring om stimulusekvialens

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet



Gjennomgang av studier av kompleks atferd hos eldre funksjonsfriske og demente

Hanna Steinunn Steingrimsdóttir

OsloMet - storbyuniversitetet

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet



Stimulus ekvivalens utkomme i delayed matching-to-sample prosedyrer med matematikkoppgaver som forstyrrende oppgaver

Aleksander Vie

Høgskolen i Østfold

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet



Effektene av concurrent og serialized arrangementer med hensyn til respondering for deriverte relasjoner

Christoffer Eilifsen

OsloMet - storbyuniversitetet

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet



The functions of Meaningful Stimuli Disclosed by Equivalence class formation: Conditional Discriminative Functions

Richard Nartey

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet



"Eye-Tracking” innen forskning på betinget diskriminasjon og etablering av stimulusekvivalensklasser

Steffen Hansen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet



Effekt av forhåndstrening med begrensning i tid på respondering i henhold til stimulus ekvivalens

Kim Liland

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet



Stimulusekvivalens og direksjonalitet – kompleksitet i læring

Live Fay Braaten

Høgskolen i Oslo og Akershus

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet


Format:Symposium
Kategori:Eksperimentell atferdsanalyse
Tid:Fredag (09:00-13:00)