Den første virtuelle ABAI konferansen i 2020: Kjempeartig og lettvint!

Dette året har vært et veldig sprøtt år hittil. Med mindre man har levd under en stein, så har hele verden vært i en «lockdown»-situasjon som følge av covid-19 viruset. Som et resultat av dette så har Norsk atferdsanalytisk forening (NAFO) blitt påvirket. Når forsterkningsbetingelser endres så kan organismer utføre problemløsningsstrategier som muliggjør fortsettelse av produksjonen av enkelte miljøhendelser. Association for Behavior Analysis International (ABAI) staben utførte også på lik linje som NAFO, en rekke atferder som varierer i både topografi og funksjon, som sammen har ført til det jeg vil kalle et prakteksempel på problemløsning. ABAI har nettopp gjort dette ved å muliggjøre den årlige ABAI internasjonale konferanse virtuelt. «ABAI International Conference 2020: Washington» skjedde 23-25 mai og tok sted ved www.abainternational.com, med andre ord på kjøkkenbordet mitt.

FREDAG 22 mai

Reisen ble mye kortere enn forventet, noe som er et stort pluss med den virtuelle konferansen. Fredagen brukte jeg tid for å sette opp laptopen, se gjennom programmet for å velge ut hvilke foredrag jeg skulle på og forbrede ting til posterpresentasjonen basert på min masteroppgave angående stimulusekvivalens-forskning. ABAI konferansen hadde en workshop-del som begynte allerede 21-22 mai. Jeg åpnet interfacet selv om at jeg ikke skulle på noe workshop. Konferansen besto først av inngangspartiet og deretter en inngangshall. Ved inngangshallen så kunne man gå videre til forelesninger, utstillingen, og postere. I tillegg hadde de puttet en salong, en gjenforeningssted, og til og med en bokhandel!

Bilde 1. Inngangshallen til konferansen
 

Senere den dagen fikk jeg vite at jeg vil ha leiligheten for meg selv, slik at jeg kunne snakke om atferdsanalyse hele natten uten å forstyrre samboeren min. Hun har hørt meg snakke om feltet mer enn nok fra før. Jeg ble overasket over størrelsen ved programmet! ABAI kategoriserte presentasjonene i forskjellige tematiske områder gjennom forkortelser, noe jeg antar de har hatt en stund. Personlig så syntes jeg experimental analysis of behavior (EAB); philosophical, conceptual, and historical issues (PCH); behavioral pharmacology and neuroscience (BPN); developmental disabilities (DDA) og organizational behavioral management (OBM) var de mest spennende.

 Bilde 2. «Badges» som ABAI deler ut

LØRDAG 23 mai

Konferansen startet for min del litt før kl 14:00 noe som tilsvarer 08:00 i Washington. Det var enkelte stopp her og der når det gjelder det tekniske i starten, men dette gikk kjapt over. Åpningsseremonien besto av utdelinger av flere priser og store navn i feltet popper opp her. Dr. Tordorov fikk prisen «Distinguished Services», presenterte litt bakgrunnen og arbeidet hans. Dr. Green fikk prisen «Scientific Translations» og snakket om selv-kontroll, noe spesielt jeg synes er et veldig spennende forskningsområde som kan anvendes i mange områder. Dr. Austin fikk prisen «International Dissemination» og snakket om hennes erfaringer med å danne et atferdsanalytisk miljø i University of South Whales. Dr. Leslie fikk prisen «International Dissemination», snakket om historien til Irland og PAXIS fikk «Enduring Programmatic Contributions». Dr. Johnson fikk prisen «Effective Presentation in Mass Media». Han fikk folk til å le og skapte mye aktivitet i kommentarfeltet under åpningsseremonien ved å presentere morsomme titler på flere intervjuer han har vært med på når det gjelder atferdsfarmakologi. Alle presentasjonene hadde en kommentarboks noe som gjorde forelesningene veldig interaktivt. Under presentasjonene så kunne alle som så på kommentere direkte angående hva som ble sagt eller svare på tidligere kommentarer uten å forstyrre foreleseren. Jeg vil si at denne varianten var mer interaktivt enn tradisjonelle presentasjoner. Jeg så mange kjente navn i kommentarfeltet under åpningssermonien, både fra Norge og fra Reno. I tillegg så fant jeg ut at ABAI har laget et tegnøkonomisystem kontingent på aktiv deltagelsesatferd. Primærforsterkeren var heder og ære, pluss en pengepremie! Jeg så på flere presentasjoner etter åpningsseremonien, blant annet om kompleks menneskelig atferd, responsvarighet vs. responsfrekvens, forsterkning av variabilitet, og atferdsanalytiske tiltak i forbindelse med covid-19 viruset.                   

Bilde 3. Posterpresentasjonen

Senere den dagen så var jeg på posterpresentasjonen. Postersesjonen gikk bra og det var mye kul forskning, alt fra anvendte studier rettet mot individer med psykisk utviklingshemming til organisasjoner eller til forskjeller i operant-prosedyrer mellom duer til fisker. Jeg møtte til og med en som jobber for samme selskap som lagde CyberRat, gøy!

SØNDAG 24 mai

Søndagen var veldig bra. Jeg så på en rekke forelesninger med mange kjente navn fra Norge. Blant annet så jeg på Per Holth sitt foredrag om multiple exemplar trening, Erik Arntzen om etablering av stimulusekvivalens etter passiv observasjon av individer som utfører en matching-to-sample prosedyre, Ingunn Sandaker som presenterte sine tanker om kulturell seleksjon og systempespektiv, og mange andre som jeg ikke får plass til her!

Bilde 3. Marco Tagliabue fra OsloMet som presenterer tilleggsvariabler til metakontingensperspektivet.
 

I tillegg så jeg mange andre kjente navn i forbindelse med artikler jeg har lest. Det som gjør en virtuell konferanse annerledes fra en tradisjonell konferanse er at man kan når som helst kan gå ut av en forelesning og gå inn i en annen på relativ kort tid. Dette er både bra og uheldig. Det som er det positive er at man kan prøve seg litt ut og se hva som passer en best, men det uheldige er at man kan ende i et spor der man konstant bytter mellom forelesningene. I tillegg så kan man ikke spole tilbake så dersom man ikke får med seg det som blir sagt i starten så kan det bli vanskelig å følge med. Jeg endte opp en gang med å delta i to symposier samtidig slik at jeg kunne få med meg de presentasjonene jeg ville se.

MANDAG 25 mai

Mandag var den siste dagen av konferansen. Jeg kjente på at konferansen ble litt «hektisk» med tanke på at det var lite pauser mellom forelesningene. De forelesningene jeg så på handlet om atferdsanalytisk tilnærming til idrett og kosthold, vitenskapsfilosofisk grunnlag bak kompleks atferd, og nevrovitenskapelige målinger av stimulusekvivalensformasjon. Konferansen ble avsluttet med «Compassionate behaviorism» av Dr. Rasmussen som tok for seg hvordan atferdsanalytikere kan være «compassionate» mot andre mennesker og hvordan en atferdsanalytisk vitenskap kan være med på å utvikle teknologi av høy sosial validitet. Det var mange spennende forelesninger som skjedde, og det å ta en pause ble da vanskelig å si ja til. En annen ulempe var forskjeller i tidssoner. Enkelte eventer gikk jeg glipp av fordi det ble surr med tidsforskjeller. Dette tror jeg er en vanlig sak når man ikke har erfaring med videokonferanser på forskjellige tidssoner. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med konferansen! Jeg håper at ABAI initierer flere slike virtuelle konferanser som en tilleggskonferanse og jeg tror at dette vil være med på å senke terskelen for spredning av kunnskap om atferdsanalyse. Min erfaring med virtuelle konferanser under disse korona tider er at de strekker ut til flere individer enn tradisjonelle konferanser, nettopp fordi man kan delta uavhengig av hvor man befinner seg, plus at slike konferanser skjer hyppigere enn tradisjonelle konferanser. Blant annet så var det en del folk ved «Atferdsanalytisk online-seminar», initiert av Dag Gladmann Sørheim i april (red.anm.) og «Autisme, avvik, atferdsanalyse og ACT» som ble avholdt den 25 mai i regi av NAFO. Dette var utrolig lærerikt og veldig beleilig. Jeg gleder meg allerede til neste virtuell konferanse eller seminar! Til slutt vil jeg takke NAFO for å gi meg muligheten for å delta på den første virtuelle ABAI konferansen.

Vurdering: terningkast 6!

Skrevet av:

Nikola Ljusic

26 mai 2020, Oslo