Konferansen arrangeres 10. og 11. juni. Sendingene varer fra 08:30 til 15:15.

I programoversikten er forelesernes navn ført opp med fet skrifttykkelse. Personer som ikke skal presentere, men som krediteres for arbeidet som legges frem er ført opp med vanlig skrifttykkelse

(Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i sendeplanen)

Program torsdag 10. juni

08:30: TV-studio

Gjennomgang av programmet for dagen, og besøk i studio

09:00 - 10:45

Symposium: Begreper i atferdsanalysen
Arnt Gisnås, Oslo universitetssykehus (Chair)

I dette symposiet vil det bli presentert begreper i fra atferdsanalysen, men også begreper i en videre forstand - og hvordan disse kan snakkes om i den konseptuelle atferdsanalysen. Begreper i atferdsanalysen har blitt en aldri så liten hit i NAFOs seminarprogram, og arrangeres nå for 11. gang. Vi kan love korte, intense tablåer med vitenskapsfilosofiske dypdykk fra flinke atferdsfolk, til ettertanke for deltakerne:

Erik Arntzen: 4-terms kontingensen

Børge Holden: Følelser - hva kan vi atferdsanalytikere si om det?

Knut-Aleksander Brath: Å lese et ansikt - kunnskap som kan nyttiggjøres i funksjonelle analyser?

Martin Myhre: Aktivering og eksponering

Live Fay Braaten og Erik Arntzen: Oppmerksomhet - noen tilnærminger for å studere dette begrepet i atferdsanalysen

Tore Vignes: Regler, anbefalinger og påbud - regelstyring med manglende kontakt med kontingensene

10:45 - 11:00: TV-studio

11:00 - 11:30

Hands-on-veiledning i hjemmet
Ebba Boro Falch og Marte Walseth-Nylund er henholdsvis pedagog og vernepleier ved Oslohjelpa, bydel Søndre Nordstrand.

Vi ønsker å vise hvordan «hands on»-veiledning i hjemmet kan bidra til å styrke foreldreferdigheter i møte med barn med funksjonsnedsettelse. Vi vil presentere erfaringer og refleksjoner vi har gjort oss så langt i prosjekt «Hjemmeveiledning – barn med nedsatt funksjonsevne» i møte med ulike familier i vanskelige livssituasjoner. Hvilke hensyn har vi erfart at man må ta for å lykkes med denne formen for veiledning vil bli drøftet. Prosjektet belyses blant annet med presentasjon av to case med ulike tilnærminger til atferdsvansker.

Case 1: omhandler gutt (ungdomskolealder) med diagnose Asperger syndrom. Utfordringer i familien: skolefravær, foresatte med egne utfordringer, manglende koordinering av tjenestene familien mottar, utfordringer med samarbeid med skolen.

Case 2: omhandler jente (barnehagealder) med antatt ASF. Utfordringer i familien: Foresatte er usikre på hvordan å møte barnet, barnet fremviser rigid atferd og frustrasjon, overgangssituasjoner og søvn er utfordrende.

11:30 - 12:00: Lunsj

12:00 - 13:45

Symposium: Atferdsanalytisk forskning i Norge
Live Fay Braaten, OsloMet - storbyuniversitetet (Chair)

En sammenligning mellom to diskriminasjonstrenings prosedyrer: resultater, begrensninger, og fremtidige implikasjoner
Brittany DiSanti, Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik

Mange barn med autismespekterforstyrrelser har utfordringer med å lære reseptiv benevning.  I løpet av de siste to tiårene har forskere sammenlignet to prosedyrer som ble brukt under diskrete prøveopplæringsøkter for å etablere betinget diskriminering involvert i reseptiv benevning. Prosedyrene inkluderer to betingelser, «Random Rotation» er en betingelse hvor stimuli trenes tilfeldig og jevnt; hvorav «Structured Mix» er en treningsprosedyre som innleder med et masseforsøk, for så å involvere blanding og avslutte med tilfeldig trening. Tidligere resultater indikerer at «Random Rotation»-prosedyren er å betraktes som gullstandarden, hvorav «Structured Mix»-prosedyren kan føre til feil stimuluskontroll. Allikevel, varierer resultatene i nyere forsking. Videre reflekterer resultatene at det er utfordringer med blant annet feilmønstre som dukker opp under trening, ineffektive eller lange feilrettingstiltak, samt behovet for fortsatt endring mellom prosedyrer for opplæring i diskriminering. Videre forskning på dette området er avgjørende for å sikre at våre elever med begrensede språkrepertoarer etablerer tilstrekkelige og uavhengige språkferdigheter.

«Einstellung»: Tidligere instrukser hindrer optimal respondering
Siv Nergaard og Kalliu Carvalho Couto

Tidligere forsking har vist at deltakere som blir gitt en verbal instruks om hvordan løse en oppgave er mindre fleksible til å endre problemløsningsstrategi når oppgaven endrer seg. De vil i stor grad fortsette å ta i bruk den tidligere instruksen selv om løsningen på oppgaven har blitt enklere. Dette fenomenet har blitt kalt «Einstellung». Tilsvarende har atferdsanalytisk forskning funnet at verbale individer som har mottatt en instruks ikke nødvendigvis tilpasser seg de reelle kontingensene, dette kalles regelstyrt ufølsomhet (rule-governed insensitivity). Motsetningsvis ser man at ikke-verbale organismer eller verbale individer som ikke har fått instruks, raskere endrer problemløsningsstrategi og respondering i samsvar med de miljøendringene som skjer i eksperimentet. To eksperimenter med voksne deltakere ble gjennomført hvor formålet var å undersøke i hvilken grad positiv forsterkning, i form av ekstra poeng for å følge instruksen, eller negativ straff, i form av trekk i poeng for å ikke følge instruksen, påvirket respondering når kontingensene endret seg. Gruppen som i begynnelsen av eksperimentet fikk ekstra poeng for å følge instruksen fulgte instruksen mer enn hva som ble observert i en kontrollgruppe, og også mer enn gruppen som risikerte å bli trukket i poeng. Med andre ord, positiv forsterkning førte til mer regelstyrt ufølsomhet.

Equivalence Class Formation and Transfer of Discriminative Function of Meaningful Stimuli as Measured by Sorting Tests
Eleni Vlachokyriakou og Erik Arntzen

In the present experiment, 20 participants randomly assigned in two groups conducted conditional discrimination training arranged as a Linear series training structure. The participants were trained on 12 conditional discriminations in a matching-to-sample format. After the establishment of the relations, the participants showed partitioning all stimuli into classes using a sorting test. All members of the stimulus set were abstract shapes except C stimuli that were meaningful. Simple discrimination training of C stimuli was conducted; C1, C2, and C3 were trained with two, four and six clicks, respectively. Then, two groups of participants were exposed to tests with either numerical digits or dice numbers (2, 4, and 6) as F stimuli. The results showed that the sorting test documented expansion of the three 5-member classes into three 6-member classes. In sum, the discriminative function of the meaningful stimuli enhanced the expansion of the class size for both groups.

Behavior Analysis meets Ecology: Insights from Bumblebee Research 
Kalliu Carvalho Couto, Ina Berby, Mikkel M. Lauritzsen, and Espen Borgå Johansen

In this presentation, we will explore some of the potential methodological contributions of behavior analysis to research on bee ecology. We will discuss the interface between these fields through two research areas, pesticide effects on bee’s behavior and interspecies differences in responding to delay discounting. 1) The effects of pesticides on the bee population and ecosystem are well documented. Research has shown that these chemicals are linked to impairments in behaviors that are crucial for colony survival. However, studies of the effects of pesticides on bee behavior almost exclusively consist of experiments that investigate simple reflexive responses. We describe the potential of operant conditioning procedures to study the effects of pesticide foraging relevant repertoires. Secondly, 2) we will show data from a delay discounting experiment with bumblebees, contextualizing it within the two most prominent theories to describe interspecies variation in self-control; the ecological analysis hypothesis and the metabolic hypotheses.

Deltakerspesifikke smertefulle stimuli og overføring av stimulusfunksjoner
Jon Magnus Eilertsen og Erik Arntzen

Seks bilder av injeksjoner i ulike plasseringer på en hånd ble presentert for 15 voksne deltakere. Deltakerne rangerte hvor smertefullt de opplevde at hvert bilde var på en skala fra 1–5, hvor 1 var minst og 5 var mest smertefullt. Først trente og testet deltakerne for etableringen av tre 3 ekvivalensklasser med tre medlemmer (A1A2A3; B1B2B3; C1C2C3). Bildet som ble vurdert som mest og minst smertefullt ble senere benyttet i en utvidelse av de tre klassene ved å trene det mest smertefulle (D1) og det minst smertefulle (D2) bildet til henholdsvis A1 og A2. Et bilde hvor sprøyten var byttet ut med en Q-tip ble benyttet som D3 (D3A3). Etter at alle 15 deltakerne hadde respondert i henhold til stimulusekvivalens, tre 4-medlemmers klasser, ble de presentert for en preferansetest. De abstrakte B stimuliene (B1, B2, og B3) var festet utenpå tre ellers identiske vannflasker. Deltakerne ble bedt om å velge en av de tre flaskene. Etter preferansetesten, ble deltakerne bedt om å evaluere de abstrakte B stimuliene på samme måte som de hadde evaluerte bildene av nålestikkene. Resultatene viser at deltakerne unngikk å velge flasken med stimulus B1 som var i samme ekvivalensklasse som bildet evaluert som mest smertefullt (D1). Deltakerne rangerte også B3, ekvivalent med bildet hvor sprøyten var byttet ut med en Q-tip som minst smertefullt.  
 

13:45 - 14:00: TV-studio

14:00 - 15:00

Symposium: Tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling (EIBI)
Silje Nikolaisen, Senter for tidlig intervensjon (Chair)


Om erfaringer som pappa til barn med autisme
Aleksander Paus
 
Aleksander vil fortelle om utfordringene i møtet med systemet da sønnen fikk en autismediagnose, men også om hvilke resultater de har oppnådd ved å digitalisere administrasjonen av tidlig og intensiv innsats.

Trening av et tilstrekkelig antall eksemplarer organisert i en matrise fører til generalisering
Sigmund Eldevik, Dragana Ullern, Oda Aarrestad
 
Vi vil redegjøre for en prosedyre hvor vi trener et tilstrekkelig antall eksemplarer organisert i en matrise. Ferdighetene som inngår i matrisene, var mestret hver for seg, men deltakerne kunne ikke kombinere dem. Vi vil presentere resultater fra et spekter av ulike ferdigheter over tre deltakere. Vi vil beskrive mulige anvendelsesområder og begrensninger.

15:00 - 15:15: Vi runder av og oppsummerer dagen i TV-studioet

 

Program torsdag kveld

20:00 - 21:30 (ca): Atferdsquiz

Vetle Berge og Kristine Ryen

Vetle og Kristine låner TV-studioet på kvelden og arrangerer atferdsquiz med variert vanskelighetsnivå. Last ned Kahoot på mobilen og følge Quizen via livesiden.

Se videoen om quiz-en på Youtube: https://youtu.be/jS2Qbu7Cm0E

 

Program fredag 11. juni

08:30 - 09:00: TV-studio

09:00 - 10:45

Atferdsanalyse utenfor boksen
Jon Magnus Eilertsen og Guro Granerud (Chair)

Atferdsanalyse er kjent for å være evidensbasert og anerkjent i habiliteringstjenester og som verktøy for å etablere ferdigheter hos mennesker med utviklingshemning og autisme. Atferdsanalyse er ikke et verktøy, men et vitenskapelig prinsipp som er gyldig på tvers av funksjonsnivå og art. I dette symposiet skal tre atferdsanalytikere fortelle litt om hvordan de bruker sin atferdsanalytiske kompetanse i arbeid som ligger utenfor det vi vanligvis tenker på som typisk for faget.

Atferdsanalyse i arbeid og trening med dyr
Eva Bertilsson

Inspiration från djurträning för ännu bättre beteendeanalytiska insatser? Eva Bertilsson, djurtränare, och beteendekonsult med masterutbildning i beteendeanalys från OsloMet presenterar hur metoder från bästa-praxis inom modern djurträning tillämpas med människor. Exemplen innehåller till exempel TAGteach/klickerträning, shejping utan prompter, "frivillig hantering" i omvårdnadssituationer, startknappsbeteenden med mera.

Atferdsanalyse i psykisk helsevern
Martin Myhre, Universitetet i Oslo 

Atferdsanalyse har tradisjonelt ingen sterk rolle i psykisk helsevern i Norge. Historisk bygger mye av det faglige grunnlaget, særlig for miljøterapien, på psykodynamiske tilnærminger. På tross av dette kan og burde atferdsanalyse være en del av det faglige grunnlaget i psykisk helsevern. Atferdsanalyse bidrar med en ideografisk tilnærming til atferd som kan være særlig nyttig når pasientene fremviser atferd som er alvorlig, sammensatt eller utypisk. Atferdsanalyse spiller en viktig rolle i psykisk helsevern på to nivåer: (1) som en del av evidensbaserte behandlinger og (2) i miljøterapien. Samarbeid med yrkesgrupper med lite kjennskap til atferdsanalyse krever at atferdsanalytikere tilpasser språket sitt slik at vi kan kommunisere effektivt med andre faggrupper. Innlegget vil illustrere hvordan atferdsanalyse i form av atferdsaktivering ble implementert på en akuttpsykiatrisk avdeling uten tidligere kjennskap til atferdsanalyse.

Atferdsanalyse i ledertrening og lederutvikling
Joakim Hafsås, Grow AS

Joakim er utdannet vernepleier med mastergrad i Læring i Komplekse systemer. Han er i dag partner og faglig leder i Grow AS hvor hans hovedoppgaver er blant annet ledertrening og lederutvikling. Grow mener fokus på mennesker og atferd er sentralt for en bedrifts evne til suksess, og bør derfor gjennomsyre bedriftens alle fasetter! Å skulle lede mennesker i en bedrift uten tilstrekkelig forståelse for atferd og tilgang på velfungerende metoder for å endre atferd blir som å spille sjakk uten å kunne reglene.

Atferdsanalyse i apputvikling og organisasjoner
Jon Magnus Eilertsen, Fremtind Forsikring

Jon Magnus er utdannet vernepleier med mastergrad i Læring i Komplekse Systemer. Han har i to år jobbet for Fremtind Forsikring der han har bidratt med å bruke atferdsanalytisk metodikk i utvikling av en app som har som mål å forsterke tryggere kjøreatferd hos sjåfører. Han har også brukt kunnskapen sin på andre områder for eksempel, målrettet teamarbeid, motivasjon av ansatte, innovasjon og salgstrening, analyse av kundereiser og kursing av tjenestedesignere. Foredraget vil ta for seg eksempler fra de ulike områdene med fokus på atferdsanalyse i samarbeid med andre fagretninger. 

10:45 - 11:00: TV-studio

11:00 - 11:30

Minst- til mest promptingprosedyre og eksponering/ responsprevensjon (ERP) i behandling av tvangspreget- og ekstrem tidkrevende atferd hos en ung mann med autismespekterforrstyrrelse og moderat utviklingshemning
Bjørn Andre Torve, Sykehuset Innlandet

Innlegget beskriver behandling av tvangspreget atferd hos en ung mann med autismespekterforstyrrelse og moderat utviklingshemming. Før iverksettelse av tiltak ble det gjennomført somatiske undersøkelser, undersøkelser av nevrolog, observasjoner og kartlegging av atferd. Det ble avdekket at den tvangspregede atferden førte til flere negative konsekvenser for mannen, slik at det var nødvendig å iverksette tiltak. I første omgang ble det etablert tiltak på systemnivå, før det deretter ble igangsatt behandling som bestod av minst- til mest prompt-fading prosedyre i kombinasjon med eksponering og responsprevensjon. Det ble etablert avbruddskriterier for behandlingen, og resultater og evaluering av tiltak vil bli diskutert.  

11:30 - 12:00: Lunsj

12:00 - 13:45

Symposium, Tegnøkonomi
Jonny Finstad, Ecura (Chair)

Helt siden B.F. Skinners «The Behavior of Organisms» fra 1938 har betinget forsterkning vært et mye drøftet og anvendt prinsipp i atferdsanalysen. I 1968 presenterte Allyon og Azrin «The Token Economy: A Motivational System for Therapy and Rehabilitation», som handler om utarbeiding av effektive tegnøkonomisystemer. I dag er tegnøkonomi anvendt med stort hell i en rekke struktureringsprogrammer, opplærings- og atferdsendrende tiltak, som for eksempel DRO. I dette symposiet blir bruk praktisk bruk av tegnøkonomi på ulike måter presentert.

Teoretisk innføring 
Jonny Finstad, Ecura

Innføringen inkluderer gjennomgang av betingede forsterkere, effektive måter å etablere stimuli som betingede forsterkere, litt om forsterkningsskjemaer og ulike varianter av tegnøkonomi. 

Skjemavariasjoner i tegnøkonomi, kreative metoder for å vedlikeholde motivasjon. 
Knut Aleksander Brath, Ecura Bo og Habilitering 

Ulike forsterkningsskjemaer leder til ulike mønstre i respondering og dette er noe vi bør benytte oss av. Innlegget vil ta for seg ulike måter man kan tilrettelegge tegnøkonomier for å vedlikeholde motivasjon over tid. 

Bruk av tegnøkonomi under endring/ revidering av eksisterende atferdsavtaler
Erkki Rustad, Habiliteringstjenesten for voksne, Sykehuset Innlandet

Forelesningen tar for seg hvordan vi endret en eksisterende atferdsavtale, der resultatet ble økt deltakelse og gjennomføring av dagligdagse gjøremål hos en kvinne med Aspergers syndrom og en sjelden muskelsykdom. Forelesningen vil i tillegg til tegnøkonomi, gå inn på bruken av funksjonelle analyser, vurderinger knyttet til diagnosene, forsterkerkartlegging, brukermedvirkning og individuelle tilpasninger. 

Bruk av tegnøkonomi for å øke aktivitetsnivå, forbedre skoleferdigheter og reduksjon av utfordrende atferd
Pål Skogstad og Trine Lise Nybru (Ecura Veiledning og Habilitering)

Ecura har en rekke oppdrag på skoler og i hjem hvor tegnøkonomi er et sentralt virkemiddel for å bidra til opplæring av nye ferdigheter, opprettholdelse av ferdigheter eller behandling av utfordrende atferd. Her presenteres en case, hvor det ble igangsatt bildestyring, DRO og systematisk trening av skoleferdigheter overfor en elev i tredje klasse med en autismespekterforstyrrelse. Tegnøkonomisystemer er en sentral del i alle tiltakene rundt barnet. Data viser en vesentlig forbedring knyttet til deltakelse i skolerelatert aktivitet og andre hensiktsmessige aktiviteter. Eleven hadde ekstrem høy forekomst av utfordrende atferd. Slik atferd er nå tilnærmet fraværende. Presentasjonen avsluttes med et eksempel på tiltak i hjemmet ved bruk av app-organiserte atferdsavtaler overfor en ungdom med autismespekterforstyrrelse. Det vises kort hvordan et slikt tiltak kan settes opp og data på effekt. 

13:45 - 14:00: TV-studio

14:00 -15:00

Psykiatrisk diagnostikk. Spennende! Men hvor nyttig i behandling?
Børge Holden, Sykehuset Innlandet HF

Psykiske lidelser, eller psykiatriske diagnoser, er alt fra neglebiting til schizofreni, alt fra uvaner som det går an å leve godt med, til sykdom. Uansett består de av atferd: ytre observerbare handlinger, og tenkning og føling. Når vi skal gjøre noe med psykiske lidelser, er det altså atferd vi må gjøre noe med. Da må vi forstå atferd som inngår i psykiske lidelser, i prinsippet slik vi forstår annen atferd, for eksempel utfordrende atferd. Vi må også behandle den med de samme metodene. Det er en slik forståelse av psykiske lidelser jeg skal si noe om.

15:00 - 15:15: Vi runder av og oppsummerer konferansen i TV-studioet