Videoarkiv - Tredje generasjons klinisk atferdsanalyse

Martin Myhre gir en tematisk innføring i temaer som vil bli belyst gjennom dagen:

Klinisk atferdsanalyse er en underkategori av anvendt atferdsanalyse rettet mot verbale intervensjoner med verbalt kompetente klienter. Innlegget vil kort presentere den historiske utviklingen av atferdsterapi eller klinisk atferdsanalyse og skissere aktuelle temaer og utfordringer på feltet.

Jon A. Løkke: Aksept og forpliktelsesterapi og atferdsanalyse

Radikal behaviorisme utgjør det uobserverbare grunnlaget for atferdsanalyse. Behaviorisme dreier seg om at både offentlig og privat atferd er viktig i seg selv, og årsakene flyter rundt i miljøet. Funksjonell kontekstualisme presenteres som grunnlaget for ACT. Behaviorisme og funksjonell kontekstualisme overlapper – eksempler presenteres.

Børge Holden: Grunnleggende funksjonell forståelse versus «ren» kategorisering av «psykiske lidelser». Hva er mest nyttig, og hvorfor?

Spissformulert er diagnoser for psykiske lidelser stort sett overflatiske kategorier som ikke tar hensyn til funksjonelle fellestrekk, eller felles grunner til at handlingene forekommer. Det betyr at behandling, ikke minst psykologisk, bør ta utgangspunkt i overordnete funksjonelle fellestrekk, og ikke diagnosekategorier.

Fredrik A. Walby: Uten atferd..?

Atferdsanalytiske tilnærminger er sjeldent i fokus når behandlingsalternativer diskuteres inenfor psykisk helsevern i Norge. Hvilke negative konsekvenser kan dette gi for psykisk helsevern som system og for den enkelte pasient?

Jon A. Løkke og Stian Orm: Finnes det felles årsaker til psykiske lidelser?

Det er grunn til å tro at det er felles årsaker til psykiske lidelser. Et samlebegrep for de felles årsakene er p-faktoren. Det kan tenkes at et viktig element i p-faktoren er psykologisk infleksibilitet, og at det finnes intervensjoner som har effekt på tvers av ulike psykiske lidelser.

Jon Magnus Eilertsen: Relasjonell rammeterori

Relasjonell rammeteori (RFT) er en teori om hvordan språk og kognisjoner utviklet seg. RFT bygger på operant betinging, men baserer seg på funksjonell kontekstualisme som vitenskapsfilosofi og ikke radikal behaviorisme. Innlegget beskriver med et så enkelt språk som mulig: «Hva er RFT?»

Anita J. Tørmoen: Ferdighetstrening i Dialektisk atferdsterapi

Overveldende følelser kan hindre pasienter i å bruke ferdigheter effektivt. Ferdighetsopplæring er sentralt i DBT, og økt bruk av ferdigheter ser ut til å være en av grunnene til at mange får det bedre. Her vil Anita gi rasjonale for enkelte av ferdighetene i DBT og lære dem bort.

Trym N. Jacobsen: Funksjonell analytisk psykoterapi – en kjapp innføring

I Funksjonell analytisk psykoterapi (FAP) søker terapeuten å genuint og strategisk bruke den terapeutiske relasjonen til å identifisere klinisk relevant atferd, shape nyttige funksjonelle klasser og bidra til at klienten generaliserer disse til sine relasjoner utenfor terapien. Presentasjonen gir en oversikt over FAP og de fem reglene terapeuten skal etterfølge for å utøve FAP.

Fredrik Andersen og Jon A. Løkke: Videreutvikling av Sjekklisten og verdiprosesser i hexaflexen med verdiavklaring og verdivekting; innspill fra interessent teori

Løkke og Salthe (2012) påpeker at tjenestemottakers  - og andre parters verdier må kartlegges. Verdier er helt sentralt i 3. generasjons klinisk atferdsanalyse. Vi foreslår en systematisk kartlegging av verdier og anvender interessentteori som analyseverktøy. Dette er en populær strategi innenfor næringslivsetikken som vi anbefaler også i klinisk arbeid.

Asle Thude Elen: Hvorfor er trening på øvelser viktig for klinikere?

I ACT jobber klinikeren med å hjelpe klienten respondere mer virkbart på indre og ytre kontekst. Klinikeren trenger å gjenkjenne hvilke prosesser som pågår i terapirommet og samtidig strategisk velge intervensjon. For at klinikeren skal kunne bli mest mulig effektiv er det nyttig med trening med tilbakemelding, noe vi sjeldent får fra klientene.

Martin Myhre: Hva er atferdsaktivering?

Line Børtveit: Tredje generasjonsatferdsanalyse i internettlevert behandling for pasienter med depresjon

Det publiseres stadig flere studier der man undersøker om internettlevert behandling kan være et godt alternativ for pasienter som lider av depresjon. I dette innlegget vil resultater fra en scoping review av disse studiene presenteres. Fokuset vil være på studier der intervensjonen er basert på tredje generasjonsatferdsanalyse.