Utfordrende atferd hos utviklingshemmede; selvkading og utagering. Årsaker og sammenhenger, tiltak og behandling.
11. mai 200109:00-12:30
Veslefjellhall 2 og 3
Presentør
Jarle Eknes |
Abstract
Omtrent 10 % av utviklingshemmede vil ofte eller i korte perioder vise selvskading eller utagering. Hva er det som får dem til å gjøre det? Hvordan arter det seg? Vi skal se nærmere på et bredt sett av forklaringsalternativer, både innenfor og utenfor atferdsanalytisk tradisjon. Deretter vil jeg presentere et bredt sett med aktuelle tiltak og behandlingsintervensjoner, som kan hjelpe dem til å få et bedre liv. Disse vil sorteres i en rekkefølge fra milde, snille strategier som kan fungere forebyggende, via viktige supplerende strategier for håndtering av situasjoner med atferdsavvik, til mer etisk og faglig kontroversielle strategier.
Moderne tiltaks- og behandlingsstrategier er betydelig mer nyansert og rikholdig enn i foregående tiår. Det er mange årsaker til denne positive utviklingen. Blant annet har det sammenheng med at man i fagfeltet har skiftet fokus fra teknikker og prosedyrer til analyser av sammenhenger. Vi har blitt flinkere til å være mindre opptatt av hva de gjør, og mer opptatt av hvorfor de gjør det. Når analysene og refleksjonene kommer før tiltakene, åpnes det opp for flere behandlingsmuligheter og tilrettelegging av gode utviklingsbetingelser.