Vanen, viljen og valget:

Mennesker med rusmiddelavhengighet eller kriminalisert atferd, beskriver ofte ulike grader av kontrolltap. Faktisk kan det virke som om dette er selve problemet: Atferden lever tilsynelatende sitt eget liv, og det kan være vanskelig å finne en rasjonell vilje som kan forklare den. Fenomenet kan beskrives som automatisert atferd eller rett og slett en vane. Atferdsanalysens trefeltmodell er svært egnet til å forklare funksjonaliteten ved uønskede vaner. Fordelen ved funksjonelle forklaringer i denne sammenheng, er at det kan bidra til å fjerne skyld og skam. Atferdsanalysen som deterministisk modell kan benyttes i noen grad til å frigjøre skyldtyngede personer ved å demonstrere nødvendigheten av å ruse seg eller utøve kriminalisert atferd. Å demonstrere nødvendigheten av atferd er et godt utgangspunkt for i neste omgang å introdusere begreper og opplevelser av vilje og valgfrihet. Slike begreper synes nødvendige i settinger hvor hjelpeyteren ikke har kontroll over betingelsene, for eksempel i ulikt poliklinisk arbeid. Kognitiv psykologi har begreper om selvstyrte prosesser, men i humanistisk psykologi og eksistensiell filosofi finnes beskrivelser om det uunngåelige ved å velge, hva valg medfører og anledninger for valg. I denne sammenheng blir humanistiske og eksistensielle frihetsbegreper først virkelig praktisk anvendbare når de stilles opp mot atferdsanalysens begreper om nødvendighet og forutbestemthet. Den pedagogiske formuleringen blir da: Fortell om en gang du skulle ha ruset deg eller begått en kriminell atferd, men ikke gjorde det. I svaret får den aktuelle personen og hjelpeyteren muligheter for å fokusere på det vanskelige ved å ta opp konkurransen med betingelser som normalt kontrollerer atferd, og det dyktige ved å presse fram alternative og valgte handlinger.