Analyse og behandling av problematferd :

Atferdsanalytiske intervensjoner overfor ulike former for problematferd er oftest komplekse behandlingspakker bestående av flere ulike tiltak. I tillegg er de har de tradisjonelt alltid vært målrettet mot spesifikke atferdsformer, enten med henblikk på direkte reduksjon av problematferden eller bygging av mer akseptabel og hensiktsmessig alternativ atferd. Uansett har utgangspunktet tradisjonelt, i tråd med eksperimentell atferdsanalytisk grunnforskning, vært å basere seg på så systematiske og klart kontingente betingelser som mulig. Imidlertid har man det siste tiåret kunnet notere framveksten av en ny intervensjonsteknologi basert på non-kontingent forsterkning. Dette har i mange sammenhenger vist seg å være en både effektiv og enkel strategi, som følgelig har kommet til stadig økende anvendelse og anerkjennelse. Inkongruensen med eksperimentell grunnforskning og tidligere rådende praksis i anvendte sammenhenger er åpenbar, og representerer en utfordring for atferdsanalytisk analyse og forståelse av atferd og atferdsendring. Det har derfor fra mange hold vært reist kritiske spørsmål: Eksisterer det virkelig noe slikt som non-kontingent forsterkning, eller er begrepet selvmotsigende? Representerer non-kontingent forsterkning i seg selv et effektivt prinsipp for atferdsendring, eller er det bare en lettvint betegnelse på en prosedyre som aktiverer andre mekanismer for atferdsendring? Med utgangspunkt i non-kontingent forsterkning som en omdiskutert, men effektiv strategi vil seminaret vil ta sikte på å belyse effektive prosedyrer og elementer i behandling av problematferd ved å 1) Presentere konkrete anvendelser av non-kontingent forsterkning i behandlingssammenheng, og 2) underkaste disse en kritisk gjennomgang med henblikk på å avdekke mulige funksjonsmekanismer.