Å definere aggressiv og voldelig atferd

I "Aggresjonens psykologi - Psykologiske perspektiver på aggresjon" (2001) skriver Stål Bjørkly: "De aller fleste aggresjonsdefinisjonene har som kriterium at atferden skal være innrettet på å påføre skade på et annet levende individ." (s. 23). Dette har Stål Bjørkly helt rett i. Grunnleggende i de fleste definsjoner av aggressiv atferd er nettopp at atferden tillegges påføring av skade som grunnleggende intensjon( eller funksjon, avhengig av teoretisk ståsted). Berkowitz (1993) definerer for eksempel aggresjon som "some kind of behavior, either physical or symbolic, that is carried out with the intention to harm someone" (s. 11) Bjørkly definerer selv "aggresjon" slik: "Aggresjon er et samlebegrep for atferd som et individ med hensikt utfører eller gir eksplisitt eller verbalt uttrykk for å ville utføre, for at et annet individ skal påføres fysisk skade, fysisk smerte eller kroppslig krenkelse" (s. 28) Bjørkly anser "vold og voldsatferd" som en "undergruppe i samledefinisjonen aggresjon", og avgrenser slik atferd som følger: "Vold og voldsatferd er aggresjon kjennetegnet ved at atferden er innrettet på å påføre offeret alvorlig og/ eller livstruende fysisk skade, fysisk smerte eller kroppslig krenkelse" (s. 29) Et hovedpoeng i forelesningen er at skillet mellom aggressiv og voldelig atferd ikke er "kvantitativt", men "kvalitativt". De to formene for atferd er uløselig sammenknyttet, og det er åpenbart at i et univers uten voldelig atferd, ville heller ikke aggressiv atferd vært mulig (skjønt det motsatte ville være mulig, og en gang i evolusjonshistorien var det nok slik). Likevel dreier det seg her om to helt ulike "program", med helt ulike funksjoner og til dels svær forskjelligartet topografi. Om en analyserer mange atferdstopografier som vi med all rett tenker på som "aggressive", bør det være åpenbart at disse er uøkonomiske og kraftkrevende i forhold til å påføre andre individer skade, og i alle fall underlegne andre tilgjengelige atferdtstopografier i så henseende. Det er videre mulig å anta at mye aggressiv atferd er svært effektiv i å fylle sine funksjon, selv om den hverken påfører målorganismen skade, eller kan sies å ha dette som hensikt. Det er mulig og nødvendig å skille mellom atferd som har som primær virkning/ intensjon/ funksjon å endre atferd i en organisme ved formidling av signaler som indikerer stort potensiale for å påføring av skade, og atferd som har som funksjon å endre funksjonsnivå eller atferd i en organisme ved faktisk påføring av skade eller hemming av bevegelser. Det første er det mange gode grunner til å kalle "aggressiv atferd", det andre bør kalles "voldelig atferd". De to gruppene atferd er uløselig knyttet til hverandre, men byr samtidig på åpenbare forskjeller, til og med motsetninger, og det er feilaktig å betakte den ene formen som en undergruppe av den andre. Forelesningen vil hente begrunnelser og eksempler fra psykologi/ læringsteori, fysiologi, etologi og strids- /militærhistorie.