Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternativ responsform

Noen barn lærer ikke å snakke på vanlig måte. De fleste kan imidlertid lære å kommunisere en del ved hjelp av alternative strategier. Noen kan lære å tale etter først å ha lært alternativ kommunikasjon, noen bør ha alternativ kommunikasjon som en varig løsning, mens andre igjen vil ha problemer med å lære selv enkel alternativ kommunikasjon. Å avgjøre hvilket system for alternativ kommunikasjon et barn eller en eldre person bør bruke, og hvordan dette eventuelt skal læres, er komplisert. Det finnes også lite forskning som sier noe om kriterier for valg av alternativ kommunikasjon og hvor godt ulike systemer fungerer i seg selv og med tanke på utvikling av tale. Skinners (1957) analyse av verbal atferd, og Michaels (1985) distinksjon mellom seleksjonsbasert og topografibasert verbal atferd, gir imidlertid et visst grunnlag for å bestemme valg av alternativ kommunikasjon. I forelesingen går jeg gjennom viktige former for alternativ kommunikasjon, og mye av det begrensede grunnlaget som finnes for å velge kommunikasjonsform. Forelesningen vil være basert artikkel i NTA nr 1 2007 som igjen er basert på en masteroppgave i "Læring i komplekse systemer" med fordypning i atferdsanalyse ved Høgskolen i Akershus.