ACT. Teoretisk grunnlag

ACT er en behandlingsmodell som har et atferdsanalytisk grunnlag og en vitenskapsteoretisk forankring i funksjonell kontekstualisme. ACT kalles iblant for en ”tredje generasjons kognitiv atferdsterapi”, for å markere forskjeller mellom ACT og mer tradisjonell KAT. Selve behandlingen tar utgangspunkt i en analyse av atferden, og tar i bruk eksponering og akseptstrategier. Dette har som mål å øke pasientens evne til å handle effektivt og i tråd med langsiktige verdier i livet, selv når dette medfører sterkt ubehag (psykologisk fleksibilitet). Den teoretiske bakgrunnen for ACT består av Relasjonell rammeteori (Relational frame theory, RFT). RFT er en videreutvikling av atferdsanalysens forståelse av språk, og kalles noen ganger ”en post-Skinneriansk tilnærming til menneskelig språk”. RFT hjelper oss til å forstå hvordan mennesker assosierer stimuli uten av dette forklares av enklere former for respondent (klassisk) eller operant betinging. RFT bidrar bl.a. til diskusjonen om problemene med å oppnå desensitivisering i noen tilfeller.