Skadeavverging i et atferdsanalytisk perspektiv

Siden 2002 har jeg (foredragsholderen) arbeidet med å utvikle et skadeavvergingssystem, tilpasse systemet til forskjellige kontekster, og undervise og veilede innenfor dette systemet. Et profesjonelt skadeavvergingssystem skal hindre skade hos alle involverte parter i en nødssituasjon. Det skal legge til rette for så lite tvangsbruk som mulig, og så mye som nødvendig. Det skal kunne tilegnes på kort tid, og på en sikker måte, av personer med vidt forskjellige forutsetninger, og det må virke i kritiske situasjoner, igjen og igjen. Systemet skal tilfredsstille en rekke etiske og juridiske krav, og helst ikke trekke i annen retning enn de terapeutiske tiltakene som eventuelt omgir den målpersonen. Hva slags tjenesteyteratferd er minst forenelig med aggressiv og voldelig atferd, hos tjenesteyteren selv og hos målpersonen, også i håndteringen av voldelige hendelser? Hvilke strategier er mest forenelige med måten mennesker fungerer på under stress? Hvilke strategier er mest forenelige med å dempe stressnivået? Er det riktig å dempe stressnivået hos tjenesteyterne? Hvordan kan trening av skadeavverging effektivt selektere atferd som er hensiktsmessig i reelle nødssituasjoner? Hvilke måter å snakke om nødssituasjoner på gir størst mestring av slike situasjoner? Og hvorfor skal man ikke le når man trener skadeavverging? Konstruksjonen, implementeringen og anvendelsen av et skadeavvergingssystem byr på en egen, rik fauna av læringsteoretiske og atferdsanalytiske problemstillinger, i tillegg til de mer direkte fysiske taktiske og tekniske utfordringene. Forelesningen er en forsiktig utforskning av denne faunaen.