Kilder til ny atferd

Identifisering av kilder til ny atferd er viktig både av praktiske og teoretiske grunner. Av praktiske grunner er spørsmålet om kilder til ny atferd viktig fordi det er umulig å trene direkte alt et barn trenger å lære for å takle stadig nye og ulike utfordringer. All opplæring tar sikte på å etablere mer enn det som trenes direkte. Poenget med skolegang er for eksempel at det som læres skal komme til nytte utenfor skolen, og opplæring av utviklingshemmede vil vurderes som vellykket bare når trente ferdigheter «viser seg» i nye situasjoner. Mangel på «generalisering» ut over direkte trente ferdigheter er en stor utfordring i arbeidet med utviklingshemmede, og tekster i anvendt atferdsanalyse har ofte overskrifter som “hvordan oppnå generalisering?” eller “programmering av generalisering”. Mye av det som behandles under disse overskriftene går imidlertid langt ut over det som dekkes av de tekniske begrepene stimulus- og responsgeneralisering. Teoretisk er spørsmålet om kilder til ny atferd viktig fordi «seleksjon ved konsekvenser» som et forklaringsprinsipp avhenger av stadig ny variabilitet i atferd. I fravær av stadig genetisk variasjon ville en differensiell overlevelse ikke kunne forklare egenskaper hos artsmedlemmer ut over den opprinnelige variasjonen. På samme måte, i fravær av kontinuerlig atferdsvariasjon, ville differensiell forsterkning ikke kunne forklare forekomst av atferd ut over den opprinnelige atferdsvariasjonen hos enkeltindivider.