Kreativitet og ny atferd

Kilder til ny atferd og atferdsvariabilitet er viktig av flere grunner. Operanter selekteres fra atferdsvariabilitet etter konsekvensene de produserer i miljøet. I miljø i evig forandring vil individer med rike atferdsrepertoar ha god evne til tilpasning. I den atferdsanalysiske litteraturen ser det ut til å være en konvensjonell oppfatning at ny atferd og atferdsvariabilitet kan fremmes gjennom direkte forsterkning og data fra flere studier har blitt tolket slik at atferdsvariabilitet kan være en egen operant. Nyere data fra rottelaboratoriet ved HiOA antyder at forsterkning typisk gjør atferd mer stereotyp, mens variasjon i atferd fremmes når tidligere forsterkede responser er under ekstinksjon. Det er dessuten problematisk å beskrive ny atferd som en egen klasse av operanter, da denne klassen ikke vil kunne avgrenses hverken ved topografi eller funksjon. Presentasjonen vil bestå av en gjennomgang av tidligere utførte studier vedrørende variasjon i atferd og kilder til ny atferd, deriblandt studier av R. Epstein & B. F. Skinner (1980) og K. W. Pryor, R. Haag & J. O’Reilly (1969). Videre vil disse diskuteres i lys av nye data fra eksperimenter fra rottelaboratoriet ved HiOA.