Vold og trusler i små og store bofellesskap for personer med utviklingshemning

Det har vært en klar økning av vold i samfunnet vårt de siste tiårene. Dette har ført til økt fokus på voldsproblematikken og dermed på det faktum at mange mennesker opplever å bli utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen sin. Undersøkelser viser at helse- og sosialarbeidere er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder å bli utsatt for vold på arbeidsplassen, og de som yter tjenester overfor psykisk utviklingshemmede er mest utsatt for dette. Etter nedbygging av institusjonene i 1991 var idealet at bofellesskap skulle romme maksimalt 4-5 boenheter. Etter HVPU- reformen ble det også primært etablert slike bofellesskaper. Nye registreringer viser imidlertid at utviklingshemmede i stadig økende grad bor i store fellesskap. Dette er en utvikling som er registrert over de siste 10 årene, og fagmiljøet, brukerorganisasjonene og sentrale politikere er i hovedsak enige om at dette er uønsket. Kommunene velger likevel i økende grad å bygge store bofellesskap. Denne posteren vil ta for seg sammenhengen mellom bofellesskapets størrelse, bemanningstetthet og forekomsten av vold og trusler. Det empiriske grunnlaget er en kvantitativ undersøkelse med spørreskjema til tjenesteytere som arbeider i miljøer der det er en høy forekoms av vold og trusler fra utviklingshemmede. Presentasjonen vil være interessant for fagpersoner som arbeider etter en atferdanalytisk tilnærming så vel som annen tilnærminger til faget.