Seleksjon på gruppenivå, finnes det støtte for det er et nyttig perspektiv?

I det Lamarckistiske synet er det en avhengighet, eller sammenheng i endringen ved at fenotypens interaksjon med omgivelsene blir overført til det genetiske materialet . Epigenetisk arv innebærer at fenotypiske egenskaper kan overføres via interaksjon, snarere enn arv. I en bred betydning så overføres egenskaper via interaksjon som kan foregå mellom en mor og hennes avkom, . Dette innebærer at det Lamarckistiske utgangspunktet er aktualisert og at parallellen til seleksjon på kulturelt nivå antydes innen flere studiefelt (Mesoudi, Whiten og Laland, 2005). I grupper hvor det foregår en funksjonsdeling mellom individene for å oppnå et resultat, vil være lite effektivt å definere deres individuelle atferd som seleksjonsenhet. Man vil altså ikke få kunnskap om gruppens fungering ved å addere deres atferd i denne typen grupper/systemer. Dette er et argument for å betegne sosiale samfunn, eller produktet av den samlede atferden som enhet for seleksjon. Kulturell praksis består av mange individers operante atferd innenfor et begrenset område (i tid og rom) som kan sies å utgjøre et sosialt system. Innenfor denne enheten vil medlemmene formidle forsterkere på hverandres atferd.