Begrepsdannelse varierer mellom ulike betingede diskriminasjonsprosedyrer

Forskning innen betinget diskriminasjon og respondering i henhold til stimulusekvivalens har blant annet fokusert på forskjellige trenings- og testparametere (Arntzen, 2012). Innen denne forskningen i forhold til treningsstrukturer har man sammenliknet treningsstrukturene Many-to-One (MTO), One-to-Many (OTM) og Linear Series (LS). I denne studien undersøkes det spesifikt om treningsstrukturene OTM og LS leder til signifikante forskjeller med hensyn på dannelse av stimulusekvivalensklasser som er sentralt innen begrepsdannelse. Studien ser på resultatene av forskjellige betinget diskriminasjonsprosedyrer hos 20 voksne deltakere, i aldersgruppen 25–35 år, samlet inn ved bruk av en mellomgruppedesign. Ti deltakere i hver gruppe ble trent til å danne 3 klasser med 5 stimuli i hver klasse i en simultan Matching-to-Sample prosedyre, trent med henholdsvis OTM og LS. Oppnådde deltakerne mer enn 90 % korrekt respondering i den betingete diskriminasjonstreningen, ble de eksponert for en test, hvor det ble testet for dannelse av stimulusekvivalensklasser. Foreløpige resultater viser at 6 av 7 deltakere i OTM-gruppen, samt 0 av 7 i LS-gruppen responderte i henhold til stimulusekvivalens. Deltakerne i OTM betingelsen reagerte raskere på de lærte relasjoner, og under test for stimulusekvivalens reagerte deltakerne langsommere på ekvivalente relasjoner. Derimot i LS-strukturen, under test, ser man en kortere responstid på korrekte relasjoner. Dette replikerer tidligere funn.