Bruk av simultan og enkel-til-kompleks treningsprotokoller under etablering av ansiktsgjenkjenning hos en pasient med demens

Antall personer med demens vil øke i de kommende årene. Sykdommen kjennetegnes av hukommelsessvikt, samt generell forverring i det som kalles for kognitive ferdigheter. Ett av problemene demens pasienter opplever, er å glemme navn på sine nærmeste. Det er derfor viktig å identifisere variabler som kan påvirke sannsynligheten for å vedlikeholde det å huske navn. I denne studien ble to treningsprotokoller, simultan (A og A1) og enkel-til-kompleks (B og B1) brukt for å etablere ekvivalensklasser bestående av navn, ansikt og relasjon til deltakeren. Resultatene viste at deltakeren ikke responderte i henhold til eksperimentator definerte kriterier for stimulusekvivalens ved bruk av en simultan protokoll (A eller A1). Videre responderte ikke deltakeren i henhold til stimulusekvivalens i den første B fasen. Derimot ved økt inter-trial interval (ITI) under B1 fasene responderte han i henhold til stimulusekvivalens.