Fra passiv/uønsket kommunikasjonsform til bruk av bilder og tekst som kommunikasjonsverktøy

Ei jente i 20-årsalderen med autisme ble innlagt i spesialisthelsetjenesten grunnet alvorlige atferdsproblemer i form av selvskading/selvstimulering og utagering. Hun har store kognitive utfordringer samt omfattende og sammensatte bistandsbehov. Etter oppholdet organiserte kommunen et døgntilbud i en samlokalisert bolig, hvor hun nå har bodd i to år. Fokus har vært rettet mot systemtiltak for å organisere tilbudet faglig, og individuelle tiltak med særlig vekt på opplæring i kommunikasjonsferdigheter, ADL og aktivisering. Jenta har svært begrenset vokal tale, og benyttet tidligere et fåtall tegn for å kommunisere. Kartlegging viste et begrenset reseptivt språk. Hovedfokus vil være på systematisk trening av kommunikative ferdigheter for å oppnå økt språkforståelse, samt PECS som kommunikasjonssystem. Videre presenteres trening av akademiske ferdigheter som f.eks. matching av tall og mengde, lesing og skriving. Hensikten med lese- og skrivetrening er å bedre funksjonelle kommunikasjonsferdigheter, både reseptivt og ekspressivt. Metoder som blir benyttet er Discrete Trial Training og Presisjonsopplæring. Eksempler fra treningen blir vist på video.