Hvordan Forskjeller i Mestringskriterier av Baselinerelasjoner Påvirker Respondering i Henhold til Stimulusekvivalens

Fjorten voksne deltakere i alder av 18 til 24 år deltok i eksperimentet. Tidsbegrensningene til å respondere var satt til 0,7 sekunder for utvalgsstimulus, og 1,2 sekunder for sammenligningsstimuli under trening, og til 0,7 sekunder for utvalgsstimulus og 6,2 sekunder for sammenligningsstimuli under test. Etter identitetstrening med tre farger i Fase 1, trente deltakerne tre klasser med 5 medlemmer av vilkårlige stimuli i en lineær treningsstruktur i Fase 2. I Fase 3 til 5 ble programmerte konsekvenser på avgitte svar redusert til 75%, 50% og 25%. Så langt var mestringskriteriene under trening satt til 90%. I Fase 6 ble programmerte konsekvenser redusert til 0% for bare en blokk av 60 treningstrials. For en gruppe av deltakere ble treningskriteriene satt til mellom 80–89%, mens den ble satt til 90% eller mer for de andre. Til slutt ble deltakerne testet for respondering i henhold til stimulusekvivalens i Fase 7 og for forsinket respondering i henhold til stimulusekvivalens i Fase 8. Resultatene viste, at for den gruppen med lavere mestringskriterier for den siste treningsblokken responderte én deltaker i henhold til stimulusekvivalens på begge testene og en responderte i henhold til forsinket respondering. For den gruppen med høyere mestringskriterier responderte tre i henhold til forsinket respondering i henhold til stimulusekvivalens. Antall treningstrials var 2921 for den gruppen med lavere mestringskriterier, og 1932 trials for den andre gruppen.