Bruk av passive metoder for et aktivt liv

Skedsmo kommune overtok ansvaret for ei ung jente med alvorlige atferdsproblemer og psykiske lidelser i desember 2015. Målet var å gi et stabilt tjenestetilbud i kommunen, og redusere reinnleggelser i psykisk helsevern, både akutt- og langtidsbehandling. Dette har vi lyktes med. Vi presenterte casen om de første 15 månedene på Nafo-seminaret 2016, med fokus på jenta og direkte tiltak for å redusere selvskading, utagering og ødeleggelser. Jenta har redusert alvorlighet, intensitet og hyppighet i problematferd, og har gått fra å være passiv pasient til å gå på skole, være i tilpasset arbeid og ha en aktiv fritid basert på egne preferanser. Denne presentasjonen vil vise de passive tiltakene; det vil si tiltak i forhold til fagadministrasjon, organisering, felles praksis og personalopplæring. De passive tiltakene kan oppsummeres som strukturert målrettet miljøarbeid, der personalkompetanse, meningsfylt aktivitet og godt samarbeid med eksterne parter har vært sentralt. Presentasjonen legges opp som et mini-symposium, der vi først presentere kort historikk, topografi og omfang av atferdsproblemer, før en gjennomgang av de aktive og de passive metodene. Her er det fokus p oåpplæring, veiledning, fagadministrative systemer og lojalitet til tiltak (behandlingsintegritet). Til sist oppsummerer vi med grafisk framstilling av reduksjon i atferdsproblemer og vurderinger knyttet til «et mer aktivt og meningsfullt liv». Et mål i lovverk er "meningsfylt tilværelse"- dette må sies nådd ved både subjektive og objektive kriterier for livskvalitet. Det gjenstår mye før målet om "lav intensitet i et møblert hjem" er nådd, men hva er realistisk når jenta selv ikke ønsker å bli frisk?