Kan atferd forklares ved å vise til hva som (kanskje) skjer i hjernen, og er det nyttig?

Det har blitt vanlig å forklare atferd ved å vise til hjernen, særlig hos personer som har opplevd traumer. De reagerer slik de gjør fordi hjernen er endret av traumer. Behandling går da angivelig ut på å få hjernen til å fungere på en annen måte. Pasienten kan for eksempel lære å kommunisere med hjernen, og instruere den til å fungere på andre måter i spesielt vanskelige situasjoner. Hvor logiske og hensiktsmessige er slike forklaringer? Kan hjernen skilles fra personen, og kan person og hjerne kommunisere med hverandre? Kan hjernen instrueres? Hvordan skiller slike forklaringer seg fra atferdsanalytiske forklaringer, og er det motsetninger mellom hjerneforklaringer og atferdsanalytiske forklaringer? Forelesningen går kritisk inn på hjerneforklaringer, og om de kan være nyttige som årsaker, og i behandling.