(Det tas forbehold om at det kan komme endringer i programmet)

09:00 - 09:45 - Introduksjon

Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse
Martin Ø. Myhre er vernepleier, MSc i atferdsvitenskap og stipendiat ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo. Jobber der med Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord.

Klinisk atferdsanalyse er en underkategori av anvendt atferdsanalyse rettet mot verbale intervensjoner med verbalt kompetente klienter. Innlegget vil kort presentere den historiske utviklingen av atferdsterapi eller klinisk atferdsanalyse og skissere aktuelle temaer og utfordringer på feltet.

Aksept og forpliktelsesterapi og atferdsanalyse
Jon Arne Løkke er dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold og dosent II ved Høgskulen på Vestlandet

Radikal behaviorisme utgjør det uobserverbare grunnlaget for atferdsanalyse. Behaviorisme dreier seg om at både offentlig og privat atferd er viktig i seg selv, og årsakene flyter rundt i miljøet. Funksjonell kontekstualisme presenteres som grunnlaget for ACT. Behaviorisme og funksjonell kontekstualisme overlapper – eksempler presenteres.

10:00 - 11:45: Forståelse av psykiske lidelser

Grunnleggende funksjonell forståelse versus «ren» kategorisering av «psykiske lidelser». Hva er mest nyttig, og hvorfor?

Børge Holden er psykolog siden 1985, og dr. philos 2003. Psykologspesialist i Sykehuset Innlandet og Helse Stavanger. Har skrevet seks fagbøker, og en mengde artikler om alt fra selvskading hos mennesker med dyp utviklingshemning til ACT hos “normalfungerende” voksne.
Spissformulert er diagnoser for psykiske lidelser stort sett overflatiske kategorier som ikke tar hensyn til funksjonelle fellestrekk, eller felles grunner til at handlingene forekommer. Det betyr at behandling, ikke minst psykologisk, bør ta utgangspunkt i overordnete funksjonelle fellestrekk, og ikke diagnosekategorier.

Uten atferd..?

Fredrik A. Walby er forsker og psykologspesialist og leder Nasjonalt Kartleggingssystem for selvmord. Han har lang erfaring fra psykisk helsevern, primært i akuttpsykiatri og bred forsknings- og formidlingserfaring primært rettet mot klinisk suicidologi
Atferdsanalytiske tilnærminger er sjeldent i fokus når behandlingsalternativer diskuteres inenfor psykisk helsevern i Norge. Hvilke negative konsekvenser kan dette gi for psykisk helsevern som system og for den enkelte pasient?

Finnes det felles årsaker til psykiske lidelser?

Stian Orm har en mastergrad i psykologi og er stipendiat ved Sykehuset i Innlandet.
Jon Arne Løkke er dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold og dosent II ved Høgskulen på Vestlandet.

Det er grunn til å tro at det er felles årsaker til psykiske lidelser. Et samlebegrep for de felles årsakene er p-faktoren. Det kan tenkes at et viktig element i p-faktoren er psykologisk infleksibilitet, og at det finnes intervensjoner som har effekt på tvers av ulike psykiske lidelser.

Relasjonell rammeteori

Jon Magnus Eilertsen er vernepleier, har en mastergrad i atferdsanalyse og er stipendiat ved OsloMet. Han jobber også som konsulent i Fremtind AS.

Relasjonell rammeteori (RFT) er en teori om hvordan språk og kognisjoner utviklet seg. RFT bygger på operant betinging, men baserer seg på funksjonell kontekstualisme som vitenskapsfilosofi og ikke radikal behaviorisme. Innlegget beskriver med et så enkelt språk som mulig: «Hva er RFT?»

12:30 - 15:30: Kliniske eksempler

(Det blir lagt inn pauser underveis)

Ferdighetstrening i Dialektisk atferdsterapi

Anita J. Tørmoen er førsteamanuensis og leder utdanningsprogrammet i Dialektisk atferdsterapi i Norge ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Hun har en doktorgrad om behandling ved selvskading og jobber klinisk i DBT team ved Oslo Universitetssykehus. Hun har hatt utallige pasienter i DBT ferdighetsgrupper over 15 år.

Overveldende følelser kan hindre pasienter i å bruke ferdigheter effektivt. Ferdighetsopplæring er sentralt i DBT, og økt bruk av ferdigheter ser ut til å være en av grunnene til at mange får det bedre. Her vil Anita gi rasjonale for enkelte av ferdighetene i DBT og lære dem bort.

Funksjonell analytisk psykoterapi – en kjapp innføring

Trym N. Jacobsen er psykolog og jobber ved Kristiansund DPS og driver Senter for kontekstuell atferdsvitenskap. Han er fagfellevurdert ACT trainer, og nestleder i Norsk forening for kontekstuell atferdsvitenskap.

I Funksjonell analytisk psykoterapi (FAP) søker terapeuten å genuint og strategisk bruke den terapeutiske relasjonen til å identifisere klinisk relevant atferd, shape nyttige funksjonelle klasser og bidra til at klienten generaliserer disse til sine relasjoner utenfor terapien. Presentasjonen gir en oversikt over FAP og de fem reglene terapeuten skal etterfølge for å utøve FAP.

Videreutvikling av Sjekklisten og verdiprosesser i hexaflexen med verdiavklaring og verdivekting; innspill fra interessent teori

Fredrik Andersen er vernepleier og vitenskapsfilosof ved Høgskolen i Østfold, og underviser i næringslivsetikk ved NMBU.
Jon Arne Løkke er dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold og dosent II ved Høgskulen på Vestlandet.

Løkke og Salthe (2012) påpeker at tjenestemottakers  - og andre parters verdier må kartlegges. Verdier er helt sentralt i 3. generasjons klinisk atferdsanalyse. Vi foreslår en systematisk kartlegging av verdier og anvender interessentteori som analyseverktøy. Dette er en populær strategi innenfor næringslivsetikken som vi anbefaler også i klinisk arbeid.

Hvorfor er trening på øvelser viktig for klinikere?

Asle Thude Elen er psykologspesialist og har anvendt ACT siden 2010. Jobbet både klinisk (DPS, ROP og rehabilitering) og som organisasjonspsykolog. Jobber på CatoSenteret med implementering av ACT og arrangerer 1-årig ACT program med vekt på opptrening av ferdigheter (Bedre Terapeuter).

I ACT jobber klinikeren med å hjelpe klienten respondere mer virkbart på indre og ytre kontekst. Klinikeren trenger å gjenkjenne hvilke prosesser som pågår i terapirommet og samtidig strategisk velge intervensjon. For at klinikeren skal kunne bli mest mulig effektiv er det nyttig med trening med tilbakemelding, noe vi sjeldent får fra klientene.

Psykologisk fleksibilitet – mål, lignende begreper og pragmatisk relevans

Magnus Johansson er psykolog og forsker ved RISE Research Institutes of Sweden. Han antar et bredt og pragmatisk perspektiv på hvordan atferdsanalyse kan anvendes for å utvikle sosiale og helsemessige utfall – ikke minst ut ifra forebygging og for å fremme helse.

Psykologisk fleksibilitet (PF) er et sentralt begrep innen kontekstuell atferdsvitenskap og Aksept og forpliktelsesterapi. De siste årene har flere artikler stilt spørsmål ved hva måleverktøyene for PF egentlig måler og utfordringen med kontekstuelle mål. PF overlapper også med begreper fra andre forskningstradisjoner (som selvregulering og delay diskontering) som i likhet med PF har vist seg å ha koblinger til ulike former for psykisk uhelse.

Tredje generasjonsatferdsanalyse i internettlevert behandling for pasienter med depresjon

Line Børtveit har en bachelor- og mastergrad i atferdsanalyse fra OsloMet, og er nå stipendiat ved Høgskolen i Østfold knyttet til prosjektet «Det digitale samfunn». Hun forsker på depresjonsbehandling levert over internett.

Det publiseres stadig flere studier der man undersøker om internettlevert behandling kan være et godt alternativ for pasienter som lider av depresjon. I dette innlegget vil resultater fra en scoping review av disse studiene presenteres. Fokuset vil være på studier der intervensjonen er basert på tredje generasjonsatferdsanalyse.