Programoversikt finner du på mobilnettsidene: https://seminar.atferd.no

Ved tidligere forseminarer har vi diskutert om det er begrensninger for hva som kan måles eller registreres innen atferdsanalyse. I forlengelsen av dette ønsker vi i år å diskutere hvordan ulike problemstillinger undersøkes innen atferdsanalyse. Dette er opplagt omfattende tema og berører alle domener som hører inn under atferdsanalyse (begrepsmessig (eller teoretisk), eksperimentell, anvendt atferdsanalyse og praktiseringen av atferdsanalyse). Spørsmålet som er grunnlaget for årets forseminaret, berører alle disse områdene. Videre er det en rekke forhold som er knyttet til dette spørsmålet.

For det første er det snakk om valg av design. En trend er for eksempel at det er et økende antall publikasjoner innen atferdsanalyse med bruk av gruppedesign og statistikk. Artikler i Journal of the Experimental Analysis of Behavior viser nettopp en slik trend. Argumentet som ofte brukes er at valg av design (gruppe eller «single case research design») er avhengig av forskningsspørsmålet. Men, er dette et nyansert og godt argument eller er det mer avhengig av hva som undersøkes innen atferdsanalyse?

For det andre er det relatert til spørsmålet om den «gamle» distinksjonen mellom deduktiv vs. induktiv metode. Her den videre koblingen åpenbar til hypotestesting som har vært framtredende innen psykologi. Hva er forskjellene i å presentere en hypotese som testes ut og et forskningsspørsmål som undersøkes? Er det kun semantikk eller utgjør det en reell forskjell? Det er greit å presisere at den kjente «mantraet» innen atferdsanalyse om «Hva vil skje dersom ...» (fritt oversatt fra Murray Sidman og Tactics of Scientific Research) kan misforstås som at man innen atferdsanalyse stiller mer eller mindre tilfeldige spørsmål.

Det bringer innen det tredje momentet, hva er et godt forskningsspørsmål? En ting som er vel så viktig er å redegjøre for hvorfor forskningsspørsmålet stilles nettopp for å forebygge misforståelsen referert til ovenfor. Et fjerde moment er dermed hvordan gjøre replikasjoner for å vise at det ting henger sammen, er det greit med direkte og/eller systematiske replikasjoner. Og da til slutt et femte moment som berører forskjellen mellom kvantitative og kvalitative metoder, hva er greit å bruke innen atferdsanalyse med krav om funksjonelle relasjoner og fokus på årsak–virkning?

Vi gjør oppmerksom på at forseminaret vil bli avholdt på engelsk.