Atferdsanalyse og individuell frihet

Skinners (1971) “Beyond freedom and dignity” introduserer et mye debattert frihetsbegrep og tar høyde for at et overordnet fokus på menneskets autonomi kan stå i veien for en mer vitenskapelig tilnærming til forståelse av mennesket. Innenfor anvendt atferdsanalyse kan vi tillate oss å legge mindre fokus på det ontologiske spørsmålet rundt hvorvidt mennesker kan ha en fri vilje og fokusere mer praktisk på fri utfoldelse, eller frihet. Vår hverdagslige forståelse av frihet er hovedsakelig knyttet opp mot det Berlin (1958) kaller negativ frihet og som omhandler fraværet av ytre, gjerne statlige, begrensninger av vår atferd. Vi kan nyansere denne forståelsen gjennom Nussbaums (2002) begrep om frihet som «capabilities» eller evner. Her er hovedtanken at den som har flere evner, er mer fri. Disse frihetsbegrepene åpner opp for en etisk diskusjon rundt atferdsåpnere og i hvilken grad man skal innføre midlertidige begrensninger i folks negative frihet for å legge til rette for en frihetsforøkning gjennom opptrening av personens evner. Denne diskusjonen blir i hovedsak, etter mitt syn feilaktig, beskrevet som en diskusjon om forholdet mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. Jeg foreslår at dersom vi reformulerer diskusjonen som et spørsmål om hvilken form for frihet vi setter høyest kan vi hente inn nyanser som ellers blir oversett. En effekt av en slik reformulering er at vi kan se hvordan Skinners deterministiske frihetsbegrep er et mer frihetsbejaende begrep enn generelt antatt.